Robbie Robertson – Music For The Native Americans (Capitol cd, 1994)

1) Coyote Dance; 2) Mahk Jchi (Heartbeat Drum Song); 3) Ghost Dance; 4) The Vanishing Breed; 5) It Is a Good Day to Die; 6) Golden Feather; 7) Akua Tuta; 8) Words of Fire, Deeds of Blood; 9) Cherokee Morning Song» – Rita Coolidge; 10) Skinwalker; 11) Ancestor Song; 12) Twisted Hair

Robbie Robertson gjorde ofte bruk av historie i tekstene han skrev til The Band, enten det dreide seg om sårheten i sørstatene over borgerkrigen (The Night They Drove Old Dixie Down) eller den grusomme skjebnen til arcadiene i Noca Scotia (Arcadian Driftwood). Han var heller ikke fremmed for å bruke mytologi og religiøse bilder, som for eksempel i The Weight. Han hadde imidlertid vært lite eksplisitt på skjebnen til sitt eget opphav. Robertsons far var jøde, og en gambler og småskurk. Hans mor var Mohawk indianer. Hun vokste opp Six Nations reservatet sør i Ontario. Robertson var mye i reservatet som ung, hvor han fikk innsikt i stammens tradisjoner og ritualer.

I 1994 samlet Robertson en gruppe musikere med indiansk bakgrunn. Sammen lagde de musikk til dokumentarserien The Native Americans. Han fikk med seg blant andre Douglas Spotted Eagle, den kvinnelige a cappella gruppen Ulali, duoen Kashtin, Rita Coolidge og Bonnie Joe Hunt. De tallrike bidragsyterne ble titulert The Red Road Ensemble.

Robertson og The Red Road Ensembles lydspor til The Native Americans blandet indiansk tradisjonsmusikk, moderne låtstrukturer og teknologi. Uttrykket hadde en teint av new age over seg, en drømmende melodiøsitet, som gjorde platen til mer enn et tradisjonelt lydspor til en dokumentar. Music For The Native Americans hadde egenverdi som lytteropplevelse, også uten de levende bildene å lene seg på, uten at musikken alltid nådde samme høyder som Robertson to soloalbum hadde bydd på.

Robertsons hadde noen «typiske» låter i ermet. Disse ble imidlertid realisert med et lydbilde som var uvanlig til Robertson å være. De låt hverken som The Bands tradisjonelle rock eller som det mer moderne utrykket på soloplatene fra 1987 og 1991. Sanger som Ghost Dance, Golden Feather og Skinwalker inneholdt riktignok relativt tradisjonelle «Robertsonske» melodilinjer, men var pakket inn i moderne elektronika, som ble kombinert med tradisjonelle indianske instrumenter. Det var en vellykket symbiose, og viste veien mot Robertsons neste soloalbum. På A Good Way To Die mikset han resitering med sang, og skapte en stemning ala Somewhere Down The Crazy River, i et annet univers. Robertson involverte barna sine i innspillingene. Sønnen Sebastian spilte trommer på Golden Feather, Skinwalker, It Is a Good Day to Die og Words of Fire, Deeds of Blood.  Datteren Delphine koret på Coyote Dance. Tradisjoner og opphav ble bragt videre gjennom Robertson-generasjonene.

Resten av Music For The Native Americans stod ikke tilbake for Robertsons tradisjonelle låter. Kombinasjonen av instrumentale spor og sanger sunget av Ulalli, Kashtin og Coolidge-søstrene dannet en helhet som spilte godt som album. Særlig den vare, myke Mahk Ichi gjorde inntrykk. Musikken hadde en gjennomgående melodiøsitet, som aldri ble billig eller selvfølgelig. Her viste Robertson igjen sine evner som arrangør og som melodisnekker av sjeldent kaliber.

Om ikke Music For The Native Americans var like tilfredsstillende som et ordinært studioalbum, var det et verdifullt album i seg selv, som også satte retning for Robertson videre.

Rating: 7/10