Sunn O))) – The Grimmrobe Demos (Hydra Head cd, 1999)

1)  Black Wedding; 2) Defeating Earth’s Gravity; 3) Dylan Carson

Bortsett fra deres forbilder Earth, er det ingen som har vært i nærheten av en så glødende, seig og suggererende doom-metal som Sunn O))). Fra den innadvendte og ekskluderende gitarlavaen tidlig i karrieren utvidet Greg Anderson og Stephen O’Malley sakte men sikkert horisonten og etablerte en posisjon som avantgardemetalens fanebærere. Dette oppnådde de gjennom sideprosjekter med mange av de ledende undergrunnsartistene innen jazz, noise og improv, og gjennom å utvide paletten for hva et Sunn O)))-album kunne inneholde. Som Sunn O))) samarbeidet de med kreative krefter som Boris, Scott Walker og Ulver. Sunn O))) hadde en enormt sterk identitet, som gjennomsyret alt de jobbet med, og selv artister med slike særpreg som de nevnte måtte bøye seg for den.

Sunn O))) ble etablert i Seattle i 1998 av Stephen O’Malley og Greg Anderson. De to hadde tidligere samarbeidet i blant annet Thorr’s Hammer og Burning Witch. I Thorr’s Hammer hadde med seg den norske utvekslingsstudenten Runhild Gammelsæter på vokal, og sammen lagde de albumet Dommedagsnatt, som opprinnelig ble utgitt på kassett i 1996. Dommedagsnatt blesenere sluppet på cd og vinyl. Da Gammelsæter reiste tilbake til Norge gikk Anderson og O’Malley videre med Burning Witch, før Anderson så takk for seg og startet Goatsnake.

De to fant sammen igjen i Sunn O))). Navnet hentet de fra forsterkerne av samme navn. The Grimmrobe Demos, deres første utgivelse, ble sluppet på Hydra Head Records i 1998. Albumet ble sluppet i kun 700 eksemplarer, men ble utgitt på nytt flere ganger etter som duoens popularitet økte.

Earth revolusjonerte doom-metalen med debutalbumet Earth 2 i 1992. Her fantes opprinnelsen til den lydmassen Sunn))) lagde på The Grimmrobe Demos, som var den opprinnelige, nedstrippede versjonen av alt Sunn))) skulle drive med videre. En supertreg gitarmasse, hvor elektriske strenger gled så sakte, sakte over et flatt, kjølig landskap. Her var det ingen trommer, ingen sang, ingen samples, ingen melodi. Kun blytunge gitarriff fra Anderson og O´Malley, besk bass fra Bootsy Kronos (Burning Witch, Asva) og tidvis noen elektroniske effekter, fordelt på tre spor med tilsammen 55 minutters spilletid. Om du tok Black Sabbaths debutalbum, skrudde volumet opp på maks og dro vinylen sakte rundt med fingeren da Iommi-riffene tok tak; da var du nesten der; en dronene minimalisme basert på klassiske metallriff, spilt så sakte det overhodet var mulig. På forunderlig vis klarer The Grimmrobe Demos å holde på interessen hele veien. Man måtte naturligvis gi musikken tid, eller rettere sagt, man måtte forlate den – oppheve tiden og synke ned i gitarene. Da manifesterte skjønnheten i uttrykket seg og musikkens fulle potensiale ble avslørt.

The Grimmrobe Demos var Sunn O))) på det mørkeste, mest manisk fokuserte og råeste. De benyttet disse demoinnspillingene til å etablere en stil og et tankesett som skulle bli utviklet i mange retninger på platene som fulgte. Etter hvert skulle det snike seg inn vokal, dub, improv, black metal, jazz rock og annet i musikken deres.

Black Wedding etablerte platens modus operandi, som holdt seg mer eller mindre konstant hele veien. Effekter, som susende vind og skrik i det fjerne lokket, lytteren inn i gitarhelvetet, og før man visste ordet av det hadde det 20 minutter gått og Defeating Earth’s Gravity var i gang. Her stod kun gitarer og bass tilbake, i en ren fortsettelse av det riffene fra åpningssporet. Defeating Earth’s Gravity var en parafrase over Ouroborous is Broken fra Earths EP Extra-Capsular Extraction. Etter 14 minutter ramlet musikken sammen en bassdrone, som falt sakte til jorden. Hvilen for ørene varte knapt et minutt før siste sporet rullet i vei, minst like insisterende som de to foregående. Dylan Carson var naturligvis oppkalt etter sjefen i Earth, og rullet nådeløst frem i 20 minutter; her var det ingen hvile, ingen retrett – kun en sakte vandring mot en slags forløsning. Så kan det diskuteres om The Grimmrobe Demos i vel stor grad var inspirert av Earths tidlige bravader. Nærlytting avslørte imidlertid Sunn O)))s egenart. De tilførte en viss stink; et skitnere, ondere lag av gitaronani enn hva forbildene bød på.

Rating: 7,5/10