SunnO))) – Flight Of The Behemoth (Southern Lord cd, 2002)

1) Mocking Solemnity; 2) Death Becomes You; 3) O))) Bow 1; O))) Bow 2; F.W.T.B.T.

Flight Of The Behemoth åpnet som en ren fortsettelse av forgjengerne. Både Mocking Solemnity og Death Becomes You var renskårne gitarfantasier i sakte film, med fokus på muskuløse gitardroner; sakte bevegelser i postmetallisk, industriell rust. Det var også denne gangen givende lytting, selv om oppskriften begynte å bli litt slitt. Det var sikkert opplevelsen til O’Malley og Anderson også, for de tre resterende sporene satte døren til nye inspirasjonskilder på vidt gap. Flight Of The Behemoth ble et overgangsalbum for duoen, der de var i ferd med å lukke kapittelet som kun omhandlet sakte gitardroner og Earth-hyllest, for å ta inn inspirasjon også fra annet hold. De kommende platene hadde elementer fra alt fra støymusikk, black metal og fusion ala elektrisk Miles, til dub og heavy metal.

Denne gangen samarbeidet de med støylegenden Merzbow, som remikset to av sporene på albumet. O))) Bow 1 og O))) Bow 2, ble utsatt for hans kompromissløse håndtering av lyd og ulyd. Japaneren løftet musikken fullstendig ut av tid og rom, noe som bidro sterkt til at Flight Of The Behemoth var et mer flerdimensjonalt beist enn forgjengerne. O))) Bow 1 ble innledet med lavtonerumling under dype gitarer, før støyelementer veltet inn og atonalt pianospill ga begivenhetene ytterligere stenk av galskap. Gitarene ga seg naturligvis ikke, og kjempet gjennom samfulle seks minutter for sin plass i solen, eller var det skyggene? Kampen var likevel forgjeves da gjesten rullet ut maskinparken for alvor, selv om han sørget for dynamikk og en viss tilbakeholdenhet; det var ikke Merzbow i full eksplosjon ala for eksempel Noise Embryo.

Gitarenes tapte krig ble definitiv på den 13 minutter lange O))) Bow 2. Her kokte det over av lange støyflater, etter hvert blandet med mer av det nevnte pianoet, denne gangen tilført en aura av forgangne tider – var det hentet fra en 78 plate? Hørt sammen var de to sporene noe av den mest nyskapende og forvirrende musikken med utgangspunkt i metal som noen gang var utgitt.

F.W.T.B.T. var en bearbeiding, eller rettere sagt en nyorientering, av Metallicas For Whom The Bell Tolls. Det stod ikke mye igjen av thrash-klassikeren da den var kjørt gjennom Sunn)))-kverna, på tross av de utvidet med trommer og sang for anledningen. Det var dog litt overdrevent å kalle de dype, rumlende effektene som tøt ut av gapet på vokalisten for sang. Det minnet om death-metal vokal kjørt på 16 omdreininger. Skummelt gitt. Eller kanskje ikke. Uansett var F.W.T.B.T et fryktinngytende stykke avant metal, der den slepte seg frem mot en avrunding av albumet.

Flight Of The Behemoth var både en avslutning og en ny start, samtidig som albumet stod solid på egne bein. Det var Sunn)))s beste plate så langt, og bekreftet deres posisjon som et av klodens mest singulære band.

Rating: 8/10