Dio – The Last In Line (Warner Brothers LP, 1984)

1) We Rock; 2) The Last In Line; 3) Breathless; 4) I Speed At Night; 5) One Night In The City; 6) Evil Eyes, 7) Mystery; 8) Eat Your Heart Out; 9) Egypt (The Chains Are On)

Holy Diver ble en velfortjent suksess og kvartetten visste å utnytte momentet. I juli 1984 var det klart for album nummer to, 14 måneder etter debuten. Besetningen fra Holy Diver var fortsatt på plass. I tillegg var Claude Schnell (tidligere Rough Cut) nytt medlem.

Hverken gruppe eller plateselskap så noen grunn til å endre på formelen som hadde gitt suksess. The Last In Line fortsatte i samme stil som Holy Diver. Visse forskjeller var det, men hovedinntrykket var Holy Diver del 2 som ble servert et forventningsfullt publikum. Riktignok fikk Claude Schnell god plass til sine keyboards, noe som ga musikken et mer symfonisk tilsnitt. Dessuten hadde det sneket seg inn en viss påvirkning fra den mest kommersielle delen av hard rocken, som gjorde stor lykke i USA på denne tiden. Dio var et godt stykke unna Loverboy og dess like, men et lite blikk mot radiospilling var det her og der, eksempelvis i Mystery, uten at det ødela på noe vis.

Hovedsakelig bestod The Last In Lines av tidstypisk heavy metal, fremført av et fett band med en av sjangerens store vokalister i front. Dessverre var ikke låtmaterialet like gjennomgående godt som sist. De fem hadde kommet opp med flere saftige låter, men det var også flere det var fort gjort å bli ferdig med, sanger som gjerne satt som et skudd ved første lytt, men som fort ble selvfølgelig lytting. Det ble noe forutsigbart og innbitt over We Rock, I Speed At Night og Breathless, uten at de var direkte svake. Helheten ble reddet av de resterende seks sangene, som holdt samme nivå som materialet fra forgjengeren. Særlig tittelsporet stod frem. Her traff de spikeren på hodet, med dramatisk oppbygning og et voldsomt løft i refrenget. «The Last In Line» var triumferende, smått skremmende og samtidig inviterende. Egypt (The Chains Are On) hadde mye av det samme over seg, der den rullet sakte frem på rumlende riff. Evil Eyes var en knusende rocker og Eat Your Heart Out en riffoppvisning fra gitarist Campbell.

The Last In Line ble produsert av Ronnie James Dio. Han skrev også alle tekstene, mens medlemmene var med på å komponere musikken. Platen ble en ny pen fremgang, med 24. plass som bestenotering og gullplate i USA. Nordmenn likte Dio godt og kjøpte The Last In Line til 7. plass på VG-lista. Den gjorde også godt fra seg i UK, Sverige, Nederland og Tyskland.

Rating: 7,5/10