Drive-By Truckers – Gangstabilly (Soul Dump Records cd, 1998)

1) Wife Beater; 2) Demonic Possession; 3) The Tough Sell; 4) The Living Bubba; 5) Late For Church; 6) Panties In Your Purse; 7) Why Henry Drinks; 8) 18 Wheels Of Love; 9) Steve McQueen; 10) Buttholeville; 11) Sandwiches For The Road

I mars 1964 ble David Hood pappa til en gutt. David og kona Jan Patterson Adams døpte han til Patterson Hood. David Hood var musiker, og med på å etablere legendariske Muscle Shoals Sound Studio, hvor han spilte bass i studiobandet. David var med på innspillinger med blant andre Boz Scaggs, Aretha Franklin, Cat Stevens, Paul Simon, Bob Seger, Traffic, the Staple Singers, Odetta, John Hiatt og Etta James. Karrieren hans fortsatte opp gjennom årene, og så sent som i 2019 var han på turne med The Waterboys.

Hood junior etablerte seg etter hvert som en av amerikansk rocks fremste stemmer, først og fremst som leder av Drive-By Truckers, men også med sporadiske soloplater. Fra debuten i 1998 utviklet Drive-By Truckers seg til å bli et av USAs beste band innen heartlandrock og rootsrock. Deres samfunnsengasjement og klare Alabama-tilhørighet ga dem særpreg, og uutslitelige turnering sementerte gruppen som et navn mange ble opptatt av. De var et av de fremste i de nye generasjonene som bar den stolte sørstatsrocktradisjonen videre. De hørte hjemme sammen Allman Brothers, The Band, Los Lobos (riktignok fra Los Angeles), Uncle Tupelo, Black Crowes og R.E.M. som fanebærere av amerikansk tradisjonsmusikk i moderne tapning. Samtidig hadde de mye av heartland-rocken i seg. Påvirkningen fra artister Bruce Springsteen, Tom Petty og John Mellencamp var åpenbar.

Starten var beskjeden, med forsiktige steg i blant annet Adam`s House Cat, men så fikk Patterson Hood og bestekompisen Mike Cooley sving på sakene. Drive-By Truckers ble et band, og i løpet av to dager ved inngangen til 1998 spilte de inn debutalbumet. Gangstabilly ble spilt inn live i studio, av Mike Cooley (gitar, sang), Patterson Hood (gitar, sang), John Neff (pedal steel, sang), Adam Howell (bass, sang) og Matt Lane (trommer). Omslaget ble laget av Jim Stacey og var ved første øyekast temmelig amatørmessig, men vokste ved lytting til musikken. Hood har understreket at det var både passende og misforstått.

Gangstabilly var en brukbar debut, med lovnader om det som skulle komme. Tekstuniverset var alltid viktig for Drive-By Truckers, og allerede på debuten ble det fortalt minneverdige historier. Her var det empatiske sanger om samfunnets tapere og livet i sørstatene, hyllester til Steve McQueen og Eddie Hinton, og en sang til Hoods mor. Både Hood og Cooley skule utvikle seg som tekstforfattere og låtskrivere etter hvert. På Gangstabilly skrev Hood ni av elleve tekster, Cooley og Howell èn hver, mens hele gruppen stod bak musikken.

Platen hadde et rått lydbilde, med sanger som varierte mellom countryinfluert punk, rene rockelåter og «ung» americana, alt innenfor rammene av amerikansk tradisjonsmusikk. Kvaliteten på låtene varierte fra det uferdige til det sublime. Det var flere sanger som stod seg godt over tide, men det var også ting som ikke hadde all verden å by på utover trivielle vendinger.

The Living Bubba var en umiddelbar klassiker, og i følge Hood den beste sangen han noen gang skrev. Det var en hyllest til en lokal musiker som døde av aids-relatert sykdom. Her viste Hood frem sin klo som tekstforfatter, med en unik kombinasjon av det empatiske og rått beskrivende, langt unna enhver form for trøtt moralisme og leit melodrama.

Sørstatenes rike tradisjon for kristent hykleri fikk sitt i Howells Late For Church, en vakker banjodrevet rusler, som også hadde en melodi man ikke glemte. Mike Cooleys eneste bidrag – han skulle komme sterkere senere – må også nevnes. Painties In Your Purse var ikke ulik slik Uncle Tupelo spilte country, og fortalte den såre historien om dama som ble skilt, mistet ungene til mannen, tok til flaska og flyttet hjem til moren sin. Den var vakker og sår på samme tid, og gled inn i den klassiske countrytradisjonen.

Hyllesten til den underkjente helten Eddie Hinton i Sandwiches For The Road var også verdt noen ekstra lyttinger. Det samme var den sinte Demonic Possessions, som Hood skrev da han så Pat Buchanan på republikanernes landsmøte i 1996. Bagatellen 18 Wheels Of Love var smått fornøyelig, særlig da man forstod at den ble skrevet til morens andre bryllup, med en trailersjåfør.

Rockefoten ble vist frem i de buldrende, rått tilskårne The Tough Sell og Buttholeville, som begge prustet og stampet tungt. Det var trivelig nok, men de skulle lage bedre rockelåter etter hvert.

Rating: 6,5/10