Dio – Dream Evil (Warner Brothers LP, 1987)

1) Night People; 2) Dream Evil; 3) Sunset Superman; 4) All the Fools Sailed Away; 5) Naked in the Rain; 6) Overlove; 7) I Could Have Been a Dreamer; 8) Faces in the Window; When a Woman Cries”

Dream Evil ble utgitt sommeren 1987 og det er mulig det amerikanske metal-publikumet var slappe i varmen, for platen nådde ikke høyere enn 43. plass på Billboardlisten. Mer sannsynlig var det kanskje at det store publikumet var gått litt lei av Dio, etter delvis mislykkede Sacred Heart. Det var også hard konkurranse om publikums gunst denne sommeren. Guns ‘n’ Roses’ debutalbum Appetite For Destruction ble sluppet samme dag som Dream Evil, og bare noen uker senere kom Def Leppard ut med Hysteria. I april samme år hadde Whitesnake sluppet «Whitesnake», med voldsom kommersiell suksess. Dermed endte Dio opp i ingenmannsland, mellom kommersiell hair metal og Guns ‘n’ Roses’ friske hardrock. I Europa var det imidlertid fortsatt gode tider, med topp ti plasseringer i Sverige, Norge og England, og brukbart salg også i Tyskland og Sveits.

Murray, Dios svar på Iron Maidens Eddie, figurerte prominent på omslaget, der han kikket inn på en liten stakkar som sov, omgitt av en smådjevel og noe fæle greier under senga. Dream Evils tematikk dreiet rundt frykt for mørket og som vanlig ble det malt med usedvanlig bred pensel. Hverken omslag eller tekster overlot noe som helst til fantasien.

Dream Evil holdt seg til noenlunde samme oppskrift som forgjengeren, med en blanding av tradisjonell heavy metal, pop orienterte låter og en sveiv innom en powerballade. Sistnevnte hadde etablert seg som det utyske det unektelig var, og det var ikke mange band som unnlot å kaste seg på denne grusomme galeien – til sin egen anger noen år senere, da grungen sendte karrierene deres i dass. Dream Evil var heldigvis forbarmet med noe høyere kvalitet på låtene enn hva forgjengeren var, noe som gjorde helhetsopplevelsen noe bedre. Det var likevel et godt stykke opp til de to første albumenes høyder.

Platen hadde et par gode rockere i Night People og Overlove. Særlig Overlove, med sitt bluesy riff, gjorde vei i vellinga. Her var også Ronnie i storform. Tittelsporet var som vanlig episk anlagt, og funket godt, uten å nå helt opp til Holy Diver og The Last in Line. Det er også gode anslag i Sunset Superman, en dyster sak om dritten som tyter frem i mørket. Da de nærmet seg pop metal ble det straks verre. Sanger som Naked In The Rain og I Could Have Been A Dreamer kunne vært noe, men ble kjørt til vrak gjennom fæle allsang-refrenger. Det samme gjaldt All The Fools Sailed Away, som tippet over i latterlig føleri.

Etter utgivelsen av Dream Evil forlot Vinnie Appice og Jimmy Bain bandet, og det gikk tre år før det dukket opp et nytt Dio album.

Rating: 6,5/10