Drive-By Truckers – Alabama Ass Whuppin´ (Second Heaven cd, 2000)

1) Why Henry Drink; 2) Lookout Mountain; 3) The Living Bubba; 4) Too Much Sex (Too Little Jesus); 5) Don’t Be in Love Around Me; 6) 18 Wheels of Love; 7) The Avon Lady; 8) Margo and Harold; 9) Buttholeville; 10) Steve McQueen; 11) People Who Died; 12) Love Like This

I likhet med forbilder som Lynyrd Skynyrd, Molly Hatchett, The Band og Bruce Springsteen var Drive-By Truckers et fenomenalt liveband. De holdt høy konsertfrekvens helt fra de startet opp. Etter få år hadde de opparbeidet seg et rykte som en intens konsertbillett. Selv om det var tidlig i karrieren valgte de derfor å slippe et livealbum som oppfølger til Pizza Deliverance. Alabama Ass Whuppin’ oppsummerte deres første år, da de først og fremst var lokale helter. Populariteten utover lokalmarkedet skjøt først skikkelig fart med det neste studioalbumet, Southern Rock Opera.

Alabama Ass Whuppin’ inneholdt opptak fra konserter i Atlanta og Athens, i 1999. Besetningen bestod av Mike Cooley og Patterson Hood (gitarer og sang), Rob Malone (bass) og Brad Morgan (trommer). Morgan hadde erstattet Matt Lane etter utgivelsen av Pizza Deliverence og ble en «mainstay» i bandet.

Opptakene hadde jevnt grei lydkvalitet og ga en god opplevelse av hva som må ha vært svette og morsomme kvelder for både musikere og publikum. Drive-By Truckers var en langt tøffere og rett på opplevelse fra scenekanten enn hva særlig det mildt countryinfluerte andrealbumet Pizza Deliverence viste frem. Live var det mer eller mindre raka rockerør, hamret frem på utstyr av den billige sorten – de var ifølge Hood lutfattige på dette tidspunktet – selv om det fortsatt var plass til visse neddempede frekvenser, som gjorde at det hele ikke ble for slitsomt unyansert. For de hadde fortsatt en vei å gå hva gjaldt bruk av lys og skygge, intensitet og stemning.

Hood brøt fint opp med noen fortellinger. Først den lange innledningen til 18 Wheels Of Love, hvor den fornøyelige historien om morens andre bryllup med en kjempe av en trailersjåfør ble fortalt, og deretter med den snurrige opplevelsen han hadde som guttunge med den mystiske Avon Lady. Den kontante forklaringen på hva en Alabama Ass Wuppin’ faktisk innebar av ydmykelse var heller ikke snau. Så skal det innvendes at denne type historiefortelling fort blir noe en hopper over etter noen lyttinger, men de var med på å dokumentere hva en konsert med denne gjengen innebar rundt årtusenskiftet.

Det var inkludert fire sanger fra hver av de to foregående platene. Why Henry Drinks, The Living Bubba, den saftige Buttholeville og en lang versjon av Steve McQueen fra debuten. Pizza Deliverence var representert med Too Much Sex, Box Of Spiders, den herlige Margo & Harold og Love Like This. Det var også inkludert to tidligere uutgitte låter. Don’t Be In Love Around Me var kvikk countryrock ikke langt unna «kupunken» ala det Rank & File drev med tidlig på åttitallet. Den ble aldri med på noen av gruppens studioalbum, men var et selvskrevent innslag på konserter i de tidligere årene. Det var morsomt at de tippet på hatten til New York poeten og musikeren Jim Carroll gjennom en versjon av hans klassiker People Who Died. Den spilte etter sigende Hood og Cooley på konserter med alle sine band pre-Drive By-Truckers.

Alabama Ass Wuppin’ var et brukbart dokument over et av totusentallets store amerikanske rockband tidlige år.

Rating: 6,5/10