Drive-By Truckers – Decoration Day (New West cd, 2003)

1) The Deeper In; 2) Sink Hole; 3) Hell No, I Ain’t Happy; 4) Marry Me; 5) My Sweet Annette; 6) Outfit; 7) Heathens; 8) Sounds Better In The Song; 9) (Something’s Got To) Give Pretty Soon; 10) Your Daddy Hates Me; 11) Careless; 12) When the Pin Hits The Shell; 13) Do It Yourself; 14) Decoration Day; 15) Loaded Gun In The Closet

Fremtiden så lys ut for Drive-By Truckers etter suksessen med Southern Rock Opera, selv om Rob Malone sluttet på tampen av 2001, mens gruppen turnerte albumet. Erstatteren var imidlertid et glimrende valg. Med Jason Isbell på plass, med bidrag på gitar, låtskriving og vokal, var de bedre forspent enn noen gang.

I 2002 signerte den nye besetningen signerte en kontrakt med New West Records. New West ble etablert på slutten av åttitallet og konsentrerte seg om roots og americana. Størrelser som Delbert McClinton, Buddy Miller, Dwight Yoakam, Steve Earle, Rickie Lee Jones, Kris Kristofferson og Rodney Crowell ga alle ut plater på selskapet, så her var Hood og co i godt selskap.

Kvintettens første album på New West ble utgitt i juni 2003. I likhet med Southern Rock Opera var Decoration Day en omfattende affære. Albumet riktignok plass på èn cd, men inneholdt hele 15 sanger med en samlet spilletid på mer enn en time. Store deler av platen ble spilt inn på direkten. De fleste sporene var første eller andre tagning, med minimal bearbeiding i etterkant. Eks-Sugar bassist David Barbe hadde vært involvert i produksjonen av forgjengeren og denne gangen hadde han hele ansvaret. I tillegg til Isbell på gitar og sang, dukket også pedal steel-gitarist John Neff opp igjen, etter å ha vært ute en stund. Muscle Shoals-legenden Spooner Oldham var også med på moroa. Han var med på å trekke linjene tilbake til den klassiske soulmusikken som strømmet ut av studioer i Alabama på sekstitallet. Oldham hadde vært med på det aller meste.

Decoration Days musikalske uttrykk og lydbilde var ikke langt unna forgjengeren, men det var flere innslag av countryrock denne gangen. Det passet tekstene utmerket, som i større grad enn sist gang handlet om små, intime forhold, med ekteskap som gikk i stykker, personlige problemer og tvil og tro om egen fremtid, i motsetning til Southern Rock Opera, som var storslagent opptatt av Alabamas historie, riktignok ispedd oppveksthistorier og koblinger til enkeltskjebner.

Patterson Hood var fortsatt den dominerende låtskriveren, med ni sanger, mens Cooley hadde med fire og Isbell to. De tre stod godt til hverandre, både som komponister og sangere. De skapte en helhet, samtidig som alle tre hadde karakter og særpreg.

Isbells to bidrag var et løft. Særlig det sørgmodige tittelsporet var det klasse over, med historien om to sørstatsfamilier som hadde ligget i konflikt så lenge at ingen husket opphavet til elendigheten. Her viste han seg frem som en stor formidler, med soul i pipene. Også countryballaden Outfit holdt godt nivå, med historien om faren som levde et slitsomt liv nederst på rangstigen, og som ga sønnen råd om musikerkarrieren; Ikke tro du er større enn Jesus, ring søsteren din på fødselsdagen hennes, ikke slip til dialekten din og vær deg selv.

Cooley var også på høyden, særlig i den røffe Marry Me, som kanaliserte The Rolling Stones og Bruce Springsteen. Den akustiske balladen Sounds Better In The Song ga de fleste som har blitt trollbundet av kjærligheten anledning til å trekke på smilebåndet.

Hoods bidrag var en blanding av harske rockere og ballader. Flere av sangene tok etter sigende for seg hans skilsmisse, som neppe var av det enkle slaget. Titler som Hell No, I Ain’t Happy, Your Daddy Hates Me og (Something’s Got To) Give Pretty Soon var kraftig kost. Hell I Ain’t Happy videreførte det tunge gitar stuket fra Southern Rock Opera. Det samme gjorde den seige Your Daddy Hates Me, som minnet om Lucinda Williams’ beske Change The Locks. Countryballaden The Deeper In tok for seg den forunderlige historien om de to eneste som satt fengslet i USA for frivillig bror-søster incest.

Selv om Decoration Day ikke var like monumental som forgjengeren, var det et gjennomført album med sterke sanger. Det var ingen liten prestasjon så raskt etter kraftanstrengelsen Southern Rock Opera.

Rating: 8/10