Drive-By Truckers – The Dirty South (New West cd, 2004)

1) Where the Devil Don’t Stay; 2) Tornadoes; 3) The Day John Henry Died; 4) Puttin’ People on the Moon; 5) Carl Perkins’ Cadillac, 6) The Sands of Iwo Jima; 7) Danko/Manuel; 8) The Boys from Alabama; 9) Cottonseed; 10) The Buford Stick; 11) Daddy’s Cup; 12) Never Gonna Change; 13) Lookout Mountain; 14) Goddamn Lonely Love

I 2003 ble bassist Earl Hicks erstattet av Shonna Tucker, som var gift med Jason Isbell. På The Dirty South utgjorde hun rytmeseksjonen sammen med trommeslager Brad Morgan. I front stod de tre gitaristene, låtskriverne og sangerne Patterson Hood, Mike Cooley og Jason Isbell. David Barbe produserte som sist. Innspillingene foregikk i legendariske Fame Studios.

The Dirty South var Drive-By Truckers mest «demokratiske» album så langt.. Der tidligere album hadde blitt dominert av Patterson Hood, med noen få bidrag fra andre, var det nå en jevnere fordeling. Hood hadde riktignok fortsatt flest låte med seks, men Isbell og Cooley hadde med fire sanger hver. Det var en styrke med flere bidrag fra de to sistnevnte. Hoods kontante og intense stil ble litt i overkant på et helt album og de to andre var helt på høyden med ham, både som sangere og komponister. Resultatet var gruppens jevneste og beste album så langt. The Dirty South var et klassisk rockealbum, rotfestet i amerikansk musikk og sørstatsmytologi, med et sjeldent godt låtmateriale.

Hood, Cooley og Isbell utfylte hverandre godt. De hadde gleden av å ha et et mektig rock & roll band i ryggen, et band som hadde kraft, evne til å pusle pent med ballader og sågar spille country om det var nødvendig. Hood var fortsatt sitt hese, røffe jeg, men han hentet også frem til et sårere, lysere stemmeregister, som i den sinte Puttin’ People On The Moon. Cooley var den av de tre som lå nærmest heartlandrock, samtidig som han hentet mye fra klassisk country. Bedre enn hans Carl Perkin´s Cadillac var det sjelden å høre selv fra mesterne i sjangeren, som Springsteen og Mellencamp. Isbells countrysoul hadde gitt Drive-By Truckers en ny dimensjon allerede på Decoration Day, hvor han leverte to av de beste sangene, og han kom enda bedre til sin rett på The Dirty South. Han hadde en unikt empatisk åre i kunstnerskapet sitt og evnet å formilde det nære og personlige uten å bli melodramatisk. Hør for eksempel Goddamn Lonely Love, som lå pent plassert helt til slutt på albumet.

Selv om både Southern Rock Opera og Decoration Day utforsket livet i og mytene om sørstatene, var ikke Drive-By Truckers ferdige med tematikken. Også The Dirty South tok for seg mye av det samme, selv om det var nye historier og tema. Platen var nattsvart, tematisk sett. Lyrikken stod tidvis i stor kontrast til det oppløftende låtmaterialet, uten at kontrastene gjorde annet enn å forsterke resultatet.

Sangene handlet i liten grad om medlemmenes egne opplevelser, slik tilfellet var på Decoration Day. Denne gangen var det sanger om enkeltskjebners ulykke og kjente skikkelser fra sørstatsmytologien det handlet om. Sistnevnte representert gjennom nevnte Carl Perkins’ Cadillac, hvor Cooley fortalte at den eneste personen Jerry Lee Lewis titulerte sir var Sam Phillips. Den eldgamle historien om John Henry ble fortolket av Isbell i The Day John Henry Died. Samme manns mislykkede – ifølge ham selv – forsøk å sette seg inn Leon Helms forhold til de avdøde The Band medlemmene Rick Danko og Richard Manuel resulterte i klassikeren Danko/Manuel.

Den mest konseptuelle og ambisiøse var som vanlig Patterson Hood, som tok for seg mytene og historiene om sheriff Buford Pusser. Pusser, en sørstatshelt god som noen, døde i en bilulykke i 1974 og historien hans har blitt filmatisert. Som vanlig er ikke verden svart/hvitt og Hood nyanserte det idoliserte bildet av mannen grundig i The Boys From Alabama, Cottonseed og The Buford Stick.  Puttin´ People On The Moon tok for seg skjebnen til kreftsyke i en liten by utenfor Huntsville, som led under skyhøye kreftforekomster og miljøødeleggelser, som følge av NASAs virksomhet i nærheten. På Loookout Mountain øste de fem på i sjeldent uvørent stil, i en sang som ble en konsertklassiker.

Rating: 9/10