Sunn O))) & Ulver – Terrestrials (Southern Lord LP, 2014)

1) Let There Be Light; 2) Western Horn; 3) Eternal Return

Da Sunn O )))’s konsert på Øyafestivalen i 2008 var gjennomført, tok O’ Malley og Anderson turen til Crystal Canyon, Ulvers studio i Oslo. I løpet av en lang kveld og natt improviserte de to gruppene frem musikken som i 2014 ble ugitt på Terrestrial.

Kristoffer Rygg, sjefen i Ulver, og Stephen O’ Malley hadde kjent hverandre i lang tid, og samarbeidet ved flere anledninger. De traff hverandre første gang midt på nittitallet, da O’ Malley ved flere anledninger intervjuet Rygg. Senere var Ulver involvert med Sunn O))) i forbindelse med White1. Kristoffer Rygg og Daniel O’ Sullivan spilte også sammen med O’ Malley i Æethenor, som ga ut flere gode album, inkludert et livealbum fra Blå i Oslo. Ulver og Sunn O))) hadde til felles en utemmelig nysgjerrighet for nye musikalske uttrykk og impulser. Ulver faktisk i enda større grad så enn Sunn O))). Etter starten i black metal tok de for seg alt fra engelsk psykedelia, til filmmusikk, elektronisk eksperimentell musikk og tilnærmet synth pop. Alt med en egen signatur og usvikelig kvalitetssans.

Musikken på Terrestrials var splittet opp i tre spor, som hang sammen via atmosfære og oppbygning. Det virket som om de opprinnelige improvisasjonene var bearbeidet i relativt stort monn i ettertid, uten at resultatet låt konstruert. Det smakte av svale, nattlige improvisasjoner, med et mildt stjernedryss av psykedelia, elektrisk Miles og klassisk orkestermusikk. Samtidig var det spor av både Sunn O))) og Ulvers musikalske signaturer, hvor særlig Ulvers melankolske tristesse skinte gjennom. I det hele tatt låt det Ulver enn Sunn O))), selv om sistnevntes brutalitet og tyngde slapp til noen ganger. Summen ble noe annet enn Sunn O))) + Ulver= Terrestrials, uten at resultatet overgikk de største øyeblikkene de leverte hver for seg. Det var ikke den samme opplevelse av brutal nødvendighet som gjennomstrømmet de beste Sunn O))) platene her, og heller ikke den melodiøse, gjennomarbeidede opplevelsen som preget Ulvers egne utgivelser. Likevel var Terrestrials en hyggelig reise gjennom Oslo en sensommernatt, flytende i Sunn O))) og Ulvers lysere univers. En avslappet atmosfære av psykedeliske vibrasjoner, hvor talentfulle musikere nærmet seg hverandre, uten at noen hadde ønske om å overkjøre medmusikantene. Det hørtes at de trivdes i tussmørket de skapte sammen.

Alle de tre sporene hadde noe ved seg. Innledende Let There Be Light var et oppspill til solens komme, en hektende fanfare som aldri gikk noe sted, men sakte steg frem. Western Horn var mer av en meditasjon over metalens muligheter, der det hele så vidt flyttet seg fremover, over kalde, flate steppelandskaper av gitarer og støyelementer.

Aller best var avsluttende Eternal Return, hvis første halvdel ble bekledd av elektrisk piano, fioliner og tung bass. Etter en stund dukket en «virkelig» melodi frem i improvisasjonen, mens Kristoffer Rygg sang med sin store stemme og mørke melankoli.

Rating: 7/10