Sunn O))) – Kannon (Southern Lord LP, 2015)

1) Kannon 1; 2) Kannon 2; 3) Kannon 3

Kannon var det først rene Sunn O)))- albumet på seks år. I mellomtiden hadde O´Malley og Anderson spredd sine vinger, og samarbeidet med både Nurse With Wound, Ulver og Scott Walker. I tillegg til å utvikle sin opprinnelig så monomane og beske saktemetal til storveis avantrock, hadde de også tatt konsertene sine over i nye dimensjoner. De holdt like gjerne konserter i kirker, kunstgallerier og museer som i tradisjonelle rockeklubber.

Denne gangen foretok de en reise tilbake til det opprinnelige Sunn O))). Selv om det musikalske uttrykket var mindre ekspansivt enn på de foregående platene, var konsept, ideer og inspirasjonskilder mer dyploddende enn noen gang. Platen ble utgitt med et fantastisk omslag, med et bilde av kunstneren Angela Boligers kunstverk «comets» på forsiden, og et langt essay av kunstneren Aliza Shvarts inne i utbrettsomslaget. Tittelen var hentet fra den buddhistiske, kvinnelige guddommen Kanón. I essayet problematiserte og diskuterte Shvarts forestillingen om metal som utpreget maskulin musikk, med søkelys på det penetrerende, både i uttrykk, tekster og holdninger.

Kannon var inndelt i tre kortere, til Sunn O))) å være, stykker med, samlet spilletid på en litt over en halv time. I løpet av denne halvtimen kvernet O´Malley, Anderson og vokalist Attila Csihar ut treg, gitarfylt metametal, med sedvanlige, uendelige dyptpløyende toner fra gitarer og bass. De hadde med seg et knippe gjester, i Oren Ambarchi, Rex Ritter, Julian Priester og Randall Dunn (også medprodusent). Gjestene gjorde imidlertid lite ut av seg og Kannon var langt unna den stort orkestrerte og åpne Monolith & Dimensions.

Selv om platen tittet bakover til forgangne tider, var det også nye innfallsvinkler å finne. De forsket på en hittil ukjent økonomi og knapphet i uttrykket, et intenst forsøk på en endelig destillering av Sunn O)))-ekstrakten. Samtidig bar det hele litt preg av manglende fornyelse og nye ideer. Tidvis låt det mest av alt som Sunn O))) spiller Sunn O))), kanskje til aller størst glede for dem selv? Det var mulig Anderson og O’Malley hadde behov for å samles om sitt nærmeste felles multiplum igjen. Selv om de to hadde samarbeidet med andre artister som Sunn O))) de foregående årene, hadde de også hatt prosjekter hver for seg. Der hadde O´Malley søkt dypere inn i avantgarde, mens Anderson hadde konsentrert seg om varianter av metal, blant annet gjennom gjenopplivingen av Goatsnake.

Så kan det diskuteres om det var rettferdig å kritisere en så innovativ og særpreget gruppe for å søke tilbake til røttene. De skapte tross alt denne musikkformen og mange diltet etter. Dessuten løste de det hele godt. Det låt tungt, skremmende og fett. De som hadde sans for klassikerne White1 og Black One fikk et deilig gjenhør, men det var ikke til å unngå at forventingene denne gangen ikke ble helt oppfylt.

Rating: 7/10