Cynic – Traced In Air (Seasons In Mist cd, 2008)

1) Nunc Fluens, 2) The Space for This; 3) Evolutionary Sleeper; 4) Integral Birth; 5) The Unknown Guest; 6) Adam’s Murmur; 7) King of Those Who Know; 8) Nunc Stans

Cynic var i gang med forberedelsene til et nytt album da både plateprosjektet og gruppen som sådann strandet i 1994. Det var imidlertid ikke vondt blod mellom medlemmene, som holdt kontakten og samarbeidet på diverse prosjekter opp gjennom årene. Paul Masvidal, Sean Reinert og Jason Gobel slo seg sammen med bassist Chris Kringel og vokalist Aruna Abrams i gruppa Portal. Portal spilte inn en demo i 1995, som ble utgitt først i 2012. Portal spilte mer eller mindre rendyrket progressiv rock. Alle de tidligere medlemmene i Cynic bidro sammen med Bill Bruford og Steve Hackett på Gordian Knots andre og siste album, Emergency, som kom ut i 2003. Gordian Knots første album kom ut i 1999, med Sean Malone og Sean Reinhart i besetningen. Reinhart samarbeidet også med Masvidal i Æon Spoke, som ga ut to album på 00-tallet.

Spennende prosjekter og utgivelser til tross, det var først da Cynic kom sammen igjen i 2007 for å spille konserter at det tok fyr i gamle tilhengere, og ikke minst hos de som hadde fått ørene opp for mesterverket Focus opp gjennom årene. I 2008 var det så endelig klart for Traced For Air, 15 år etter debuten. Cynic bestod da av Paul Masvidal (sang, gitar, gitarsynth, produksjon), Sean Reinert (trommer, produksjon), Seal Malone (bass, Chapman stick) og Tymon Kruidenier (growling, gitar). I tillegg var Amy Correia med på kor.

Traced In Air hadde klare linjer tilbake til Focus, men det var ingen måte en kopi av debuten kvartetten hadde kommet opp med. Konsept og tekster var i samme gate som tidligere, med vidløftige tekster preget av new age og science fiction. Den fascinerende blandingen ble forsterket av omslaget, med tegninger av utenomjordiske vesener og fremmede landskap i duse farger. Det kunne minne om en vennlig versjon av H.P. Lovecrafts Cthulhu-univers. Ambisjonene viste seg også i sangtitlene, der åpnings- og avslutningssporet var titulert Nunc Fluens og Nunc Stans, latin for henholdsvis «flyter nå» og «avtar nå». Det var passe vidløftig og sprøtt, og stod godt til den oppfinnsomme, avanserte og samtidig imøtekommende musikken.

Reinerts trommespill, med uvanlige tidssignaturer og helning mot jazz og improvisasjonsmusikk, var like heftig som før, samtidig som han holdt musikken jordet i metal og progressiv rock. Focus hadde en sterkere forankring i death metal enn oppfølgeren, men de var fortsatt elementer av tungt stoff i Traced In Air. Gitarspillet og vokalen til Kruidenier minnet på Cynics røtter i death metal. Likevel var det progressiv rock som dominerte denne gangen. Tidvis minnet musikken om The Mars Volta, uten at Cynic var like utagerende ekspressive. Den lyse vokalen til Masvidal (denne gangen uten vocoder, med et lite unntak innledningsvis) fremstod som en smålåten utgave av Cedric Bixler-Zavala.

Focus hadde nøyd seg med 35 minutters spilletid og også denne gangen ble det vist utsøkt økonomisk sans. De fire parkerte Traced In Air etter 34 ekstremt innholdsrike minutter. De åtte låtene bød på mange melodiske høydepunkter, glimrende musisering og smakfulle arrangementer. Det lengste sporet varte litt over seks minutter, og det var ingen tendenser til uthaling av tid og ideer. I stedet var det kastet inn flere komplekse melodiske løp i hvert spor, uten at det låt overlesset eller kavete. For et mindre disiplinert og talentfullt band ville alle ideene blitt tværet ut over flere lange album.

Cynic var ikke like overraskende denne gangen, men leverte likevel noe av det beste som ble utgitt i 2008, uansett sjanger og Traced In Air hadde på mange vis den samme tiltrekningskraften som den legendariske debuten, med kompleks og heftig rock, som spredte en sjelden varme og ro. Platen var nøye regissert og var klart best å lytte til som en helhet. Tenk det.

Rating: 8,5/10