The Beatles – A Hard Day’s Night (Parlophone LP, 1964)

1) A Hard Day’s Night; 2) I Should Have Known Better; 3) If I Fell; 4) I’m Happy Just To Dance With You; 5) And I Love Her; 6) Tell Me Why; 7) Can’t Buy Me Love; 8) Any Time At All; 9) I’ll Cry Instead; 10) Things We Said To­day; 11) When I Get Home; 12) You Can’t Do That; 13) I’ll Be Back

En uke etter utgivelsen av With The Beatles klinket de fire til med en helt ny singel. I Want To Hold Your Hand var en umiddelbar klassiker og gikk til førsteplass i UK og i mange andre land. Også USA var nå med for fullt og da den ble utgitt over Atlanteren noen uker senere enn i Europa var det med førsteplass som resultat også der. Beatlemania var total og mindre voldsomt ble det ikke da Richard Lesters film A Hard Days Night kom på kino. Det var en morsom og lettbeint film om 36 timer i The Beatles’ liv, med diverse strabaser og mye komikk, samt det aller viktigst for den kvinnelige delen av fansen; masse nærbilder av The Fab Four. Filmen holdt overraskende høy kvalitet og var underholdende. Viktigst var likevel den flotte, nye musikken i filmen, med sanger som A Hard Days Night, I Should Have Known Better, If I Fell, Tell Me Why, Can’t Buy Me Love og flere.

De nye låtene måtte naturligvis ut på plate, til et enormt publikum som ikke kunne få nok av The Beatles. Sangene fra filmen ble samlet på side en av A Hard Day’s Night. Disse ble spilt inn i februar 1964, med unntak av tittelsporet som de gjorde unna 16. april. De seks sangene som utgjorde side to ble spilt inn i juni samme år, før albumet ble utgitt 10. juli 1964. Som vanlig forholder vi oss til den engelske utgaven av Beatles-albumene. Amerikanerne klarte stort sett å ødelegge de første Beatles-platene fullstendig, ved å rote med sangrekkefølge, kline på singler og det som verre var.

A Hard Day’s Night var det første albumet der The Beatles skrev alle sangene selv. Det var så godt som unikt i 1964 og de fire satte nok en gang ny standard. Musikalsk var det også stor utvikling. Den tunge inspirasjonen fra femtitallets rock & roll var erstattet av en unik evne til å lage moderne pop, spilt med rockens intensitet. Med A Hard Day’s Night skapte The Beatles poprocken og powerpopen, og la spiren til den moderne rocken, som eksploderte i 1965 og 1966, med The Beatles egne album, Bob Dylan med strøm, The Mothers Of Invention, Velvet Underground og mange andre.

Uavhengig av alle mulige utviklingstrekk, betydning og så bort etter; A Hard Day’s Night var et av de beste popalbumene gjennom alle tider. Platen inneholdt en overveldende mengde klassiske og varige sanger, med fire unge musikere i suverent samspill og perfekt produksjon av George Martin. Martin lot stemmer og instrumenter få den plassen de trengte, og sørget samtidig for å gjenskape gruppens ungdommelige energi. Det gjorde albumet umiddelbart og samtidig tøft nok i anslaget til å passe perfekt nærmest uansett sosiale rammer. Harrison hadde tatt store steg som musiker og kombinasjonen av 12 strengs, akustiske og elektriske gitarer fikk en verden av unge menn til å lytte nøye. Hvor hadde Byrds vært uten A Hard Day’s Night?

Albumet var John Lennons store triumf. Selv om Lennon og McCartney stod som låtskrivere sammen på alt, var det som regel en av de to som stod bak det meste på de enkelte sangene. På A Hard Day’s Night var Lennon hovedkomponist på 10 av 13 spor. Og det var sanger på et nivå de hadde hatt få av på forgjengerne. Det skal tillegges at McCartneys tre bidrag også stod seg godt, eller hva skal man si til Can´t Buy Me Love, Things We Said Today og And I Love Her? Etter sigende var årsaken til den magre produksjonen fra McCartney at han var opp over ørene forelsket i Jane Asher. Hun var også inspirasjonen til Things We Said Today, en litt underkjent sang, som viste veien frem mot rock som uttrykk, med sin kombinasjon av en sorgmunter tekst og dronene toner. And I Love Her var en akustisk kjærlighetsballade av det slaget McCartney skulle bli verdens beste eksponent for. Også denne må han ha skrevet med Asher i tankene. Can’t Buy Me Love står igjen som en av de definitive Beatles låtene, med sin ikoniske tekst og svingende rytmikk mellom jazz og rock & roll.

Det Lennon leverte på A Hard Day’s Night var uten sidestykke så langt i rockehistorien. Hans 10 låter var suverent melodiske og fylt av hans unike kombinasjon av det melankolske, såre, tøffe og rett frem frekke. Han glødet av ungdommelig kraft og satte standarden for rockens utvikling, med sanger som tittelsporet, den dundrende rockeren Tell Me Why – en av undertegnedes absolutte Lennon favoritter – og den like kraftfulle Any Time At All. Rockeren i mannen fikk også utfolde seg i When I Get Home, kanskje den barskeste sangen til det tidlige Beatles. Hans myke side kom frem i If I Fell og I’ll Be Back. Lennons vokalinnsats var formidabel og da han var i slik form som her var han den største rockesangeren som har eksistert, med et mulig unntak for Elvis Presley.

George Harrison hadde som sagt utviklet seg som gitarist, men han slapp ikke til med egne låter denne gangen. Han fikk imidlertid synge Lennons I’m Happy Just To Dance With You. Det løste han fint, selv om det ikke var det sterkeste sporet på platen.

En omtale av A Hard Day’s Night kan ikke unngå å nevne I Should Have Known Better. Det var en av de sterkeste sangene fra gruppas tidlige år, med bruk av munnspill som sendte tankene i retning av en viss Robert Zimmerman. Her gikk inspirasjonen begge veier, i disse epokegjørende årene på sekstitallet.

Rating: 10/10