Drive-By Truckers – The Fine Print (New West cd, 2009)

1) George Jones Talkin’ Cell Phone Blues; 2) Rebels; 3) Uncle Frank (alternate version); 4) TVA; 5) Goode’s Field Road (alternate version); 6) The Great Car Dealer War; 7) Mama Bake A Pie (Daddy Kill A Chicken); 8) When The Well Runs Dry; 9) Mrs. Claus’ Kimono; 10) Play It All Night Long; 11) Little Pony And The Great Big Horse; 12) Like A Rolling Stone

I september 2009 kom Drive-By Truckers første arkivutgivelse, med sanger det ikke hadde vært plass til på tidligere utgivelser. Både omslaget og musikken var i typisk Truckers-ånd. Det var lite formløse eksperimenter eller uventede musikalske utflukter å finne på The Fine Print, som for det meste inneholdt musikk som ble spilt i perioden da Jason Isbell var med, det vil si fra Decoration Day (2003) til og med A Blessing An A Curse (2006).

Albumet hadde plass til fire coverlåter, to tidligere utgitte sanger i alternative versjoner og seks som aldri hadde vært utgitt. Til sammen utgjorde de 12 sporene et greit hele, med Truckers typiske signaturer. Så nådde ikke The Fine Print opp til de ordinære albumene. Naturlig nok var de beste sangene allerede brukt der, og coverlåtene var ikke all verden spennende. Dette var første gangen de ga ut versjoner av andres sanger, og da de først gjorde det sparte de ikke på konfekten. De gikk løs på sanger av Tom Petty, Bob Dylan, Warren Zevon og Tom T. Hall. Og ikke nok med at de valgte seg komponister fra øverste hylle, det tok for seg noen av disses mest ikoniske sanger. Da gjør man det ikke enkelt for seg selv.

Drive- By Truckers versjon av tidenes bauta nummer en i rockehistorien, Bob Dylans Like A Rolling Stone, hadde ingen mulighet mot originalen. Gruppen gjorde den på sedvanlig vis, med det originale grepet at de Hood, Cooley, Isbell og Tucker delte på sangjobben, med et vers hver. Men de klarte ikke å overbevise om at verden trengte enda en versjon av denne klassikeren. Det har alltid vært nok med Bobbys original. Tom Pettys Rebels kledde dem bedre, der de la den tett opp til originalen. Det var en fantastisk sang og hyggelig lytting også her, men etter over 30 års nært forhold til originalen var det vanskelig å ta truckernes versjon helt til seg. Warren Zevon er en av USAs største låtskrivere gjennom tidene, og Play It All Night Long er av mange sterkere sanger fra den kanten. Dessverre fikk ikke Truckers taket på den, og leverte en baktung og gubbete versjon. Tom T. Halls country-rusler Mama Bake A Pie hadde de mer suksess med, der den somlet seg frem på en sterk melodi.

De to sangene skrevet av Isbell, When The Well Runs Dry og TVA, bekreftet hvilken låtskriver han var allerede tidlig i karrieren, selv om sangene han hadde med på de ordinære albumene var sterkere. Det samme gjaldt Hoods George Jones Talkin’ Cell Phone Blues og Mrs. Claus’ Kimono, som var hyggelige nok, uten å nå høydene han var i stand til. Men de bekreftet hans blikk og evne som historieforteller. Cooleys eneste uutgitte bidrag var Little Pony And The Great Big Horse, en fin ballade, som fristet til gjentatt lytting.

Cooley hadde også med en nyinnspilling av Uncle Frank, opprinnelig å finne på gruppens debutalbum. Den nye versjonen var ikke særlig forskjellig fra originalen, men det var fortsatt en klassisk låt. Hoods Goode’s Field Road ble opprinnelig utgitt på Brighter Than Creation’s Dark, som en seig blues. Versjonen på The Fine Print var raskere og tyngre. Begge versjonene var verdt å lytte til.

Rating: 6,5/10