Bang – Mother / Bow to the King (Capitol LP, 1972)

1) Mother; 2) Humble; 3) Keep On; 4) Idealist Realist; 5) No Sugar Tonight; 6) Feel the Hurt; 7) Tomorrow; 8) Bow to the King

Bang fikk et godt moment med debutalbumet. Platen solgte brukbart, de fikk en liten fremgang med singelen Questions og deres ry som konsertattraksjon var godt, der de kombinerte egne jobber med oppvarming for noen av tidens største band, som Black Sabbath.

Så skulle de som mange artister rammes av omstendigheter de ikke hadde kontroll over, og som det var vanskelig for ungguttene Gilcken og Ferrera å håndtere. Bang hadde hatt god kjemi med produsent Michael Sunday på «Bang», og ville fortsette samarbeidet. Sunday hadde imidlertid fått et godt tilbud fra Epic Records og sa takk for seg hos Capitol. Han forsøkte å få Bang med seg over til sitt nye plateselskap, men de hadde en kontrakt med Capitol for fire album, og bestemte seg for å overholde denne.

Til erstatning for Sunday valgte Capitol Jeffrey Cheen. Han hadde ikke all verden av erfaring, men gjorde en god jobb. Det som ikke var så heldig var at han ikke ville la trommeslager Tony Diorio være med på innspillingene. Cheen mente at Diorio ikke var god nok, og de to andre medlemmene i hadde ikke erfaring og pondus nok til å hindre at han ble vraket. Ikke så rart kanskje, de to hadde ennå ikke fylt 20 år. Til erstatning for Diorio hadde Cheen tatt med blant andre studiotrommeslager Bruce Gary. Kjennere av power pop vil huske Gary fra The Knack, som han senere ble medlem av.

Capitol hadde troen på Bang, men var også klare på at det var på tide med et gjennombrudd. De fikk trioen med på å spille inn en versjon av The Guess Whos No Sugar Tonight. Den var skrevet av Randy Bachman og hadde vært b-side på deres hit American Woman. Den ble sluppet på singel uten å bli en hit. Det eneste den vel oppnådde var å få fans av Bangs hardrock til å lure på hvorfor de ga seg i kast med kommersiell poprock.

No Sugar Tonight var den eneste bommerten på Mother/Bow To The King. De resterende syv låtene var friske varianter av hard rock. Bang hadde kommet opp med sjangertro, men effektive sanger. Arrangementene var mer forseggjorte enn sist, med blant annet bruk av akustiske gitarer og kvinnelige korister. Mother/Bow To The King var en videreforedling av debuten, selv om noe av den rå energien Sunday hadde fått ut av dem ved første korsvei manglet denne gangen. Låtene var en kombinasjon av tunge, seige rockere med anslag av protodoom, og sanger som var inspirert av lettere, semikommersiell hard rock ala Grand Funk. Det var en potent miks, som burde skaffet dem et større publikum enn de fikk. Det var flere høydepunkter. Den seige Humble slo fra seg ala Sabbath, med en skummel, mørk undertone. Idealist/Realist hadde mye av den samme svartlakkerte tiltrekningskraften og Bow To The King hadde de episke anslagene som kjennetegnet hard rock band i det «følsomme» hjørnet. Den klarte seg godt i selskap med balladene til Black Sabbath og Led Zeppelin, uten å nå helt opp til forbildenes toppnivå.

Mother/Bow To The Children solgt litt dårligere enn debuten. Konkurransen var hard, og selv om Bang definitivt hørte med hos fans av sjangeren, manglet de den lille x-faktoren og personligheten i musikken sin, som kunne løftet dem ut sjangerens rammer og ut til et større publikum.

Rating: 7,5/10