Bang – Music (Capitol LP, 1973)

1) Windfair; 2) Glad You’re Home; 3) Don’t Need Nobody; 4) Page of My Life; 5) Love Sonnet; 6) Must Be Love; 7) Exactly Who I Am; 8) Pearl and Her Ladies; 9) Little Boy Blue; 10) Brightness

Til tross for manglende salg valgte Capitol å gi Bang en mulighet til. De hadde tross alt skrevet en kontrakt for fire album med ynglingene, og selv om det ikke hadde blitt noen stor suksess hadde trioen blitt lagt merke til. For å få mer fart i sakene byttet Bang management og signerte en avtale med et publishingselskap, drevet av Jmmy Ienner, som også var manager for Rasberries. Rasberries var, sammen med Badfinger og Big Star, grunnleggerne av powerpop, et begrep som grep om seg på syttitallet, da mange artister kombinerte rockens energi med søte popmelodier. Om de tre nevnte gruppene var sjangerens fedre, var The Beatles besteforeldrene.

Både Capitol og Ienner mente at det ville være fornuftig av Bang å gå i retning av Rasberries. Gilcken og Ferrera var ikke nødvendigvis enige, da de mente at Bang stod for en annen stil. Samtidig hadde de to et nært og kjært forhold til The Beatles, og den store suksessen hadde unnsluppet hardrocken deres, så de var neppe veldig vanskelige å overtale. Ferrara uttalte senere at Music var hans favorittalbum med Bang.

Det var et langt stykke fra forgjengernes protometal til Music. Det meste av tunge gitarer og dumpe, seige rytmer var borte, og Ferraras vokal var langt mildere enn tidligere. Han sang mer behersket og tilbakelent, noe som ikke var unaturlig, låtmaterialet tatt i betraktning.  Han var ingen dårlig powerpop sanger. Bang var heller ikke et dårlig power pop/Beatles-inspirert band. De hadde fra starten av klart å komme opp med sterke refreng og hektende stikk, og den evnen hadde de i behold. Og det var lov å skifte stil, og dermed burde Music vurderes på sine egne premisser, og ikke kun som et «svik» i forhold til røttene. Likevel ble resultatet mer anonymt og trivielt enn det burde. Sangene var fengende nok, men på tross av godt håndverk manglet de fleste sporene det lille ekstra til å stikke seg ut i mengden. Det var lite på Music som nådde opp til hva nettopp Big Star, Rasberries og Badfinger fikk til i gode stunder (for ikke å snakke om The Beatles!). Slik ble Bang fallende mellom to stoler. Hardrock-fansen ble sure på grunn av stilskiftet og det store publikum hadde et vell av andre lignende artister å velge mellom. Dessuten hadde singer-songwriters på dette tidspunktet tatt en stor del av den kommersielle kaken i USA.

Det hjalp ikke på saken at alle på Capitol som hadde jobbet med Bang hadde forlatt selskapet. Dermed fikk Music minimalt med promotering. Da ble det ble vanskeligere å få konsertoppdrag og det meste falt sammen. Etter singelen Feels Nice/Slow Down, som var en tilbakevending til hard rock, var det slutt for Bang i denne omgang.

Rating: 6,5/10