Patterson Hood – Heat Lightning Rumbles in the Distance (ATO cd, 2012)

1) 12:01; 2) Leaving Time; 3) Disappear; 4) Better Off Without; 5) (untold pretties); 6) After The Damage; 7) Better Than The Truth; 8) Betty Ford; 9) Depression Era; 10) Heat Lightning Rumbles in the Distance; 11) Come Back Little Star; 12) Fifteen Days (Leaving Time Again)

Det har vært sagt mangt og mye om Patterson Hoods kreative kraft og arbeidskapasitet. At han begynte å skrive på en roman mellom innspillingene av søsterplatene The Big To-Do og Go-Go Girls var likevel overraskende. Hadde ikke mannen behov annet enn å skrive og musisere? Hood endte opp med å lage et soloalbum i stedet for å skrive bok. Ved lytting til Heat Lightning Rumbles In the Distance, var det lett å forstå hans behov for å få tematikken ut av systemet. Opprinnelig var tanken en «kreativ» biografi om en tung periode i livet. Tematikken ble hentet fra det tidlige nittitall. I løpet av noen år gikk han på den ene smellen etter den andre, med kjærlighetssorg, familiekrangler, oppløsing av bandet hans og rus. Hood har uttalt at det var kreativiteten og evnen til å skrive sanger som reddet ham fra selvmordstankene som snek seg på.

Også Murdering Oscar And Other Love Songs hadde sanger som tok for seg den tunge perioden i livet hans. Det var likevel forskjeller på de to platene. Murdering Oscar inneholdt typisk Hood-musikk, med sjangertro, elektrisk og akustisk rootsrock. Da var han ikke langt fra det han bedrev sammen med Drive-By Truckers, uten at sangene slo like hardt som det beste han presterte der. Heat Lightning In The Distance hadde en annen innretning. Sangene var kledd opp i lavmælte, men forseggjorte arrangementer. Platen var likevel ikke lo-fi, demo-basert som Killing Stars. Denne gangen var det en vakker miks av akustiske gitarer, piano, forsiktige trommer og perkusjon, Wurlitzer elektrisk piano, Moog, bass og annet – alt spilt med finesse og aktsomhet. Ingenting stod i veien for tekstene, som ble sunget av en sjeldent inspirert Hood. Hans tenor stod ualminnelig godt til materialet. Hans melodiføring og sans for menneskelig drama var på plass, selv om han holdt smakfullt igjen på de store faktene, både hva gjaldt musikk og tekst.

Han hadde som vanlig hjelp av Truckers-produsent David Barbie. Også bandkollegene Mike Cooley, Brad Morgan og Jay Gonzalez var hjertelig tilstede. Pattersons far, bassisten David Hood dukket også opp. Kelly Hogan sang duett med Hood på Come Back Little Star, en vakkert og trist klagesang over Hoods avdøde venn Vic Chesnutt. Chesnutt var en sterk låtskriver og artist, som ble delvis lam etter en bilulykke som 18-åring. Han døde av en overdose smertestillende, 45 år gammel. Hoods hyllest var noe av det vakreste og mest rørende han noen gang kom opp med. I det hele tatt var Heat Lightning In The Distance full av sterke sanger. Hood traff en melodiøs åre, som brakte albumet opp et høyere nivå enn de to forgjengerne.

Hoods evner som tekstforfatter og historieforteller hadde det aldri vært noe å utsette på. Kombinasjonen av førsteperson-perspektivet, som mange av sangene oppholdt seg i, og derav den direkte identifiseringen med Hoods eget liv, og tekstenes usigelig triste beskrivelse av et liv på vei ut i grøfta (om det ikke allerede foregikk der), gjorde Heat Lighting til sterk lytting. Beskrivelsene av forhold i oppløsning, konemishandling, ødelagte vennskap og generelt håpløs livsførsel, gjorde sangene til åpne sår. Samtidig var det mulig å ane håp om noe bedre, særlig da man visste at Hood selv kom helskinnet fra det, med kunstnerisk suksess og et lykkelig familieliv.

Rating: 8/10