Brian Eno – The Drop (All Saints cd, 1997)

1) Slip, Dip; 2) But If; 3) Belgian Drop; 4) Cornered; 5) Block Drop; 6) Out Out; 7) Swanky; 8) Coasters; 9) Blissed; 10) M. C. Organ; 11) Boomcubist; 12) Hazard; 13) Rayonism; 14) Dutch Blur; 15) Back Clack; 16) Dear World; 17) Iced World

I november 1995 ga U2 og Eno, under navnet Passengers, ut Original Soundtracks Volume 1. Prosjektet var Enos ide. Formålet var å få U2 til å senke skuldrene og gjenfinne kreativiteten, i en periode hvor irene ikke visste hvilken retning de skulle ta. Passengers fikk en stor hit med Miss Sarajevo, med Pavarotti voldsomt til stede på vokal.

På slutten av nittitallet spilte Brian Eno inn mye musikk til kunstinstallasjoner. Materialet ble ikke tilgjengeliggjort for andre enn de som var tilstede på utstillingene. Først i 2018 ble mye av musikken utgitt, på ett stort bokssett (både på LP og cd). Før han begynte med installasjonsmusikken hadde han et soloalbum på innerlomma. The Drop ble spilt inn i løpet av 1996 og utgitt i juli 1997.

På The Drop jobbet han videre med ideene fra Nerve Net og Spinner. På denne tiden syslet han med «Unwelcome Jazz». Merkelappen oppstod som en fiks ide, etter at han hadde fått negativ respons på nye musikken han jobbet med. Kjennetegnet på unwelcome jazz, som dermed kan settes som en slags merkelapp på The Drop, var elektronisk, rytmisk instrumentalmusikk med islett av ambient. En musikk som baserte rytmemønstrene like mye på funk og hiphop som på jazz, og som på mange måter var et amalgam av det som skjedde i svart musikk på nittitallet. The Drop var ikke spesielt oppfinnsom eller segenartet, men Eno klarte å sette tilstrekkelig preg på musikken til at det ble meningsfylt å lytte til ham, nok en gang.

Platen inneholdt 74 minutter musikk, hvor Iced World var det dominerende stykket, både i kvalitet og i lengde, med sine 33 minutter. Den inneholdt en videre bearbeiding av det hemmelige avslutningssporet på Spinner, og var en rytmisk-ambient perle, hvor gyngende rytmer lå under et piano som spilte enkle, harmoniske figurer, som så ble svøpt forsiktig inn i elektroniske lydomslag. Iced World var en fornyelse av Enos ambientmusikk, hvor det rytmiske spilte en mer sentral rolle enn tidligere. Resultatet var både egnet for konsentrert lytting og som bakgrunnsmusikk, og var et lite mesterverk.

Resten av The Drop bestod av 16 kortere spor, som varierte fra det flytende til det strengt rytmiske. Deler av materialet var anonymt og på grensen til heismusikk.  Noe var skissepreget og ikke ferdig utviklet. Disse delene av The Drop opplevdes som et laboratorium for Eno, hvor han diskuterte veien videre med seg selv.

Rating: 7/10