Jason Isbell – Live From Alabama (Lightning Rod Records cd, 2012)

1) Tour of Duty; 2) Decoration Day; 3) Goddamn Lonely Love; 4) Heart On A String; 4) Danko/Manuel; 6) In a Razor Town; 7) Alabama Pines; 8) Outfit; 9) Cigarettes and Wine; 10) TVA; 11) The Blue; 12) Dress Blues; 13) Like a Hurricane

Det er et stykke mellom de klassiske livealbumene. Ofte er originalversjonene av sanger det som er mest tilfredsstillende å lytte til i lengden. Konsertopptak klarer sjelden å gi lytteren helt inntrykket «å være der». Livealbumet som konsept og artistisk mytebygging tilhører syttitallet, da sekstitallets rockemusikk gjennom små, pinglete anlegg ble erstattet av enorme volum og teatralske ritualer, med artistene som yppersteprester. Dette opplegget fikk seg en solid smell med punken, og liveplate-tradisjonen ble aldri det samme. Det betyr selvsagt ikke at det ikke stadig vekk utgis lytterverdige konsertopptak. Det utgis faktisk flere liveopptak enn noensinne, enten det er hele turneer som legges ut fortløpende på artistenes hjemmesider, eller det dreier seg om gjennomarbeidede arkivutgivelser for en stadig mer gråhåret og sulten tilhengerskare. Hva med 75 cd-er med Grateful Dead live i Europa 1972?

Live From Alabama nøyde seg med én cd. Isbells ambisjon syntes å være å vise frem sine sanger, bandet sitt og seg selv fra en dag på jobben. Han var en aktiv liveartist, med hundrevis av konserter i beltet. Denne aktiviteten betød mye for hans økende popularitet. Opptakene var hentet fra et par livlige kvelder i Birmingham i august 2012. Disse kveldene møtte publikum Isbell sammen med The 400 Unit, for anledningen utvidet med blåserrekke. Hovedpersonen var i form. Hans lett raspete, men samtidig myke stemme, tok godt vare på sangene. Isbell var en countrysoul-sanger av kaliber og en del av en stolt sørstatstradisjon. Bandet fulgte fint opp, med naturlig sving, der soul, country og rock ble elegant håndtert. Blåserrekken bidro på flere sanger, og gjorde det hele enda lekrere.

Utvalget sanger bestod av ting han hadde spilt inn med Drive-By Truckers og materiale fra de tre soloplatene han hadde rukket å gi ut på. Isbell fikk fortjent honnør for det lille knippe sanger han skrev for Drive-By Truckers, og det var ikke mer enn rett og rimelig at han tok disse med seg inn i solokarrieren. Han gjorde ikke skam på hverken Decoration Day, Goddamn Lonely Love, Darko/Manuel, Outfit eller TVA. Disse sangene var åpenbart Isbells og han sang dem med bravur disse kveldene i Birmingham. Det var sjeldent sterke sanger, skrevet av en ung mann på noen og tjue år, i full flukt som medlem av Drive-By Truckers.

Here We Rest, hans nyeste soloalbumet dette tidspunktet og hans beste så langt i solokarrieren, var representert med Tour Of Duty, Heart On A String og Alabama Pines. Heart On A String ble opprinnelig gjort av Candi Staton allerede i 1970. Han yter sangen respekt og innlevelse. Alabama Pines en av hans signaturlåter og stemningen var ikke verst da han dro frem denne perlen. Det var også plass til to sanger hver fra de to første soloplatene, der The Blue skilte seg særlig ut. Det var en av Isbells reneste soulsanger, med surklende orgel, elegant gitarspill og en amorøs sanger lidende i front.

Hele stasen ble avsluttet med Neil Youngs gamle traver Like A Hurricane, som bandet dro gjennom med avmålt finesse. Det er som kjent ingen grunn til å forsøke å utrocke Neil.

Rating: 7/10