The Beatles/George Martin – Yellow Submarine (Apple LP, 1969)

1) Yellow Submarine; 2) Only A Northern Song; 3) All Together Now; 4) Hey Bulldog; 5) It’s All Too Much; 6) All You Need Is Love; 7) Pepperland; 8) Sea Of Time; 9) Sea Of Holes; 10) Sea Of Monsters; 11) March Of The Meanies; 12) Pepperland Laid Waste; 13) Yellow Submarine In Pepperland

Da forfatteren Lee Minoff hørte Yellow Submarine, ble han inspirert til å utbrodere teksten til noe større. Resultatet ble historien som lå til grunn for tegnefilmen med samme navn. Fortellingen tok for seg fantasilandet Pepperland, som var full av merkelige skapninger, og som ble invadert av slemmingene The Blue Meanies, som stjal instrumentene til Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band og hindret alle i å høre musikk.

Filmen, som ble regissert av George Dunning, hadde premiere i England sommeren 1968. The Beatles selv var lite interesserte i å bidra, og stemmene til deres tegnede karakterer ble håndtert av skuespillere. De fire var kun med i en kort sekvens på tampen av filmen. George Martin ble bedt om å komponere filmmusikken, noe som bidro til at The Beatles også leverte noen sanger til prosjektet. Først i 1999 ble det utgitt et album med alle Beatles-sangene som var med i filmen.  Platen som fulgte filmen i 1969 inneholdt kun seks sanger med The Beatles på side 1 og filmmusikken til George Martin på side 2. Gruppen prioriterte ikke sine beste sanger til prosjektet. De leverte fire låter av ymse kvalitet. I tillegg ble det gjort plass til Yellow Submarine og All You Need Is Love. De hadde alle hørt før, og heller ikke de var blant deres største øyeblikk, langt der i fra.

Selv om de fire nye sangene ikke var av topp klasse, var det ting å hente. Sekunda vare fra The Beatles var stort sett bedre enn det de fleste andre artister lagde på en god dag. Det var riktignok umulig å forsvare McCartneys bidrag. Hans All Together Now var lite annet enn et enkelt refreng som ble gjentatt 50 ganger (!) i løpet av litt over to minutter, som en kombinasjon av en barnesang og music hall. Den var kun trøttende. John Lennons Hey Bulldog var heller ikke et mesterverk, men langt bedre; en pianodrevet rockelåt, med en absurd avslutning med bjeffing og hoing. Lennon så på sangen som en «throwaway», men selv om den ikke nådde opp til hans bedre ting, var det en herlig kraft i den, med flott gitarspill fra Harrison og Lennon i det rå vokalhjørnet.

Også Harrisons to bidrag var verdt å få med seg. Only A Northern Song var opprinnelig fra Sgt. Pepper-innspillingene, noe som kunne høres i det psykedeliske arrangementet. Den virret rundt ute av tone og ute av synk, men resultatet var herlig «bevissthetsutvidende». Teksten var et bittert oppgjør med det faktum at Harrison ikke ble medeier i noteforlaget Northern Songs Ltd. Det ble eid av McCartney og Lennon med 25% hver, og Dick James med 50%. Harrison var kun en «ordinær» komponist som leverte sanger til forlaget. Det er mulig at dette var grunnen til at sangen ikke ble med på Sgt. Pepper. Det var synd, for den hadde passet inn og hadde fortjent en plass. It’s All To Much ble spilt inn i månedsskiftet mai-juni 1967, og var komponert av Harrison mens han trippet på LSD. Teksten var typisk hippielyrikk, med lovprising av kjærlighet, Østens religioner og opplevelsene på LSD. Den var lang og dronene, med chanting av refrenget, semi-improviserte blåser og et generelt ellevilt arrangement. It’s All To Much varte over seks minutter. Opprinnelig var den enda lenger, men ble kortet ned et par minutter på plate. Det var synd, for selv om det ikke var en stor låt, viste den en interessant side av The Beatles, som ikke slapp frem i lyset så ofte; The Fab Four som dronerock!

George Martins filmusikk er ikke vurdert her.

Rating: 6,5/10