Jason Isbell – Something More Than Free (Southeastern cd, 2015)

1) If It Takes a Lifetime; 2) 24 Frames; 3) Flagship; 4) How to Forget; 5) Children of Children; 6) The Life You Chose; 7) Something More Than Free; 8) Speed Trap Town; 9) Hudson Commodore; 10) Palmetto Rose; 11) To a Band That I Loved

Valget om å fortsette samarbeidet med produsent David Cobb var neppe av det vanskelige slaget da Jason Isbell skulle spille inn nytt album. Cobb hadde viktige bidrag på klassikeren Southeastern, som var en renselse og en ny start for Isbell. Han hadde lagt rusmisbruket bak seg og blitt gift med kvinnen i sitt liv. Platen var en botsøvelse, samtidig som han slapp lyset inn døren. Something More Than Free var neste kapittel om livet hans, som var preget av at han nå hadde det godt på det personlige plan. Samtidig hadde han fortsatt et øye til det problematiske livet, enten det dreide seg om det å være unge foreldre, å bli utslitt av jobben eller annet som rammer livene til folk.

Lydmessig fortsatte Isbell og Cobb tilnærmet som sist. Arrangementene var dominert av akustiske instrumenter, supplert med forsiktig rytmeseksjon, og en og annen elektrisk gitar. I tillegg vaket Derry Deborjas Mellotron over det hele, og ga deler av materialet en drømmende atmosfære. Resultatet var enda mer avdempet enn forgjengeren. Sangene var derimot hakket åpnere og lysere i sin tilgjengelige oppriktighet. Platen var ikke fullt så forankret i country og folk som forrige gang. Denne gangen var det et større innslag av pop, pop som i Bruce Springsteen da han var i visepop-hjørnet. Det var også lett å sende tankene til Jackson Browne, Eagles og J. D. Souther, og ikke minst Ryan Adams. En sang som The Life You Chose kunne vært hentet fra ett av Adams’ album, eksempelvis Easy Tiger.

At albumet var lysere til sinns både tematisk og musikalsk betød ikke at det var en lettvekter Isbell slapp løs på publikum sommeren 2015. Hans poetiske åre sørget som vanlig for tekster det var mulig å nikke gjenkjennende til og identifisere seg med. Han hadde evnen til å skrive små, personlige skisser, gjerne i førsteperson, om folks kvaler, valg og åndelige tilstand. Tekstene stod alltid godt til musikken. Cobb og musikerne satt den rette stemningen på samtlige sanger, enten det var den tørrlagte arbeidskaren i åpningssporet If It Takes A Lifetime, som var fornøyd med et vanlig, småkjedelig liv, eller det dreide seg om mannen i tittelsporet, som slet seg helt ut på jobben, og var så sliten at han ikke orket å gå i kirken på søndag, men heller arbeidet enda litt til.

Platas største høydepunkt var Children Of Children, hvor han fortalte en historie om unge foreldre som måtte fostre opp barn før man var voksen selv. Det var i følge Isbell et nikk både til hans egne og konas foreldre. Musikalsk var sangen kledelig episk, med et løft som ble forsterket av en saftig gitarsolo.

Orienteringen mot pop gjorde ikke musikken triviell. Til det skrev Isbell for sterke, varige sanger. Platen inneholdt mange spor som fenget umiddelbart, samtidig som de var like fine å lytte til etter mange runder i spilleren. Something More Than Free balanserte det lyse, det triste, det umiddelbare og det varige, uten å ty til klisjeene som ofte plaget sjangeren han opererte i.

Something More Than Free hadde mange likhetstrekk med Southeastern, men de to platene var også forskjellige, selv om de var skåret ut av samme trestammen. Må jeg velge, blir det nok Southeastern, mest på grunn av det dypere alvoret og gjenoppstandelsen til Isbell. Slik sett slo den en smule hardere.

Platen ga Isbells karriere et ytterligere løft, med 6. plass i USA og Grammy for Best Americana Album.

Rating: 8/10