Drive-By Truckers – American Band (ATO cd, 2016)

1) Ramon Casiano; 2) Darkened Flags at the Cusp of Dawn; 3) Surrender Under Protest; 4) Guns of Umpqua; 5) Filthy and Fried;6) Sun Don’t Shine; 7) Kinky Hypocrite; 8) Ever South; 9) What It Means; 10) Once They Banned Imagine; 11) Baggage

På slutten av september 2016 var det klart for Drive-By Truckers’ studioalbum nummer 11. Besetningen på American Band var den samme som på English Ocean, og det var som vanlig David Barbe som produserte. Mens de tidligere hadde bydd på både 14, 15 og 19 låter, var det kun 11 spor med denne gangen. Det var samme antall som på 2006s A Blessing And A Curse.  Likhetene stoppet imidlertid der. Mens sistnevnte var en liten venstresving, var American Bands trygt forankret i uttrykk de hadde dyrket gjennom mange år. Det betød sanger med inspirasjon fra blues, klassisk rock og country.

I likhet med på English Ocean, var det kun Mike Cooley og Patterson Hood som bidro med sanger. Tidligere hadde gjerne Jason Isbell og Shoona Tucker hatt sine bidrag. Det var ikke noe stort savn denne gangen, da Cooley og Hoods sanger stod godt til hverandre. Begge hadde kommet opp med jevnt, sterkt materiale, som fenget og festet seg raskt. At de nøyde seg med 11 sanger gjorde at platen var lettere å få armene rundt, og veien til hemmelighetene var kortere når det var mindre å konsentrere seg om. American Band stadfestet Drive-By Truckers’ status som noe av det beste og mest kvalitetsbevisste innen amerikansk roots og rock & roll.

Etter mange års slit på veien hadde bandet opparbeidet en solid posisjon både i USA og i Europa. De hadde et image som et hardtarbeidende, sosialt engasjert band hvor historiene om folk nederst på den sosiale rangstigen ble fremført med respekt og empati. Politikere og big business ble ikke tatt på med like kjærlig hånd. Hood og Cooley var stadig opptatt av livet i sørstatene, særlig i hjemstaten Alabama, om hvordan det var å være stolt over sin bakgrunn og samtidig skamfull over rasismen, konservatismen og dumme valg, som white trash gjorde igjen og igjen, som en historie som gjentok seg til evig tid.

Et tydelig sosialt engasjement gjennom hele karrieren til tross, så eksplisitt politiske som Drive-By Truckers var denne gangen hadde de aldri vært. Allerede på omslaget var det tegn på til tung pessimisme. Alle deres tidligere utgivelser hadde hatt omslag tegnet av Wes Freed, omslag som blandet alvor og humor til et gotisk hele. Denne gangen var det kun et mørkt, svart/hvitt fotografi med det amerikanske flagget på halv stang som møtte platekjøperne. Turneen som fulgte ble døpt Darkened Flags Tour.

Flere av sangene hadde rasisme som tema. Det var en tematikk Hood og Cooley hadde vært innom tidligere, men ikke så eksplisitt og i et slik omfang som på American Band. De var raskt ute med å støtte «Black Lives Matter». Hoods What It Means handlet om drapene på Trayvon Martyn og Michael Brown, ugjerningene som tente gnisten til bevegelsen. Historiebevisste som de var, hentet de også frem en 75 år gammel drapssak, der en 15 år gammel hispanic ble drept i 1931, av Harlon Carter, den fremtidige lederen av National Rifle Association. Han slapp naturligvis unna straffeforfølgelse. Ramon Casioano var også den først av mange sanger som tok for seg amerikanernes syke forhold til våpenlovgivning, og alle massedrapene på unge og gamle. Ett av høydepunktene, Guns Of Umpqua, fortalte den tragiske historien om skoleskytingen i Umpqua, hvor ti ble drept og syv skadet. Sangen var uutholdelig tiltrekkende i sin forsiktige balladeform, og Hood sang med, selv til han å være, sjelden innlevelse.

Sørstatsflagget – «Rebel Flag»- ble dissekert i Darkened Flags At the Cuso Of Dawn, hvor Hood appellerte til sørstatsfolk om at det måtte være andre ting å være stolte av enn et flagg som ble forbundet med rasisme og slaveri. I Baggage ble han personlig og privat, og sang om depresjon og angst, og om hvor takknemlig han var for at fikk utløp for problemene sine gjennom kunsten. Den ble skrevet han dagene etter komikeren Robin Williams’ selvmord.

American Band var et intenst og bittert oppgjør med det amerikanske politiske maskineriet, som skapte mange tapere og null sosial mobilitet, og var i ferd med å kjøre det en gang så stolte og progressive landet fullstendig i grøfta. At de dystre tekstene var pakket inn i uforskammet vakre og sterke sanger, gjorde effekten enda større.

Rating: 8/10