Black Flag – Everything Went Black (SST 2LP, 1982)

Keith Morris vokal: 1) Gimmie Gimmie Gimmie; 2) I Don’t Care; 3) White Minority; 4) No Values; 5) Revenge; 6) Depression; 7) Clocked In; 8) Police Story; 9) Wasted; Ron Reyes vokal: 10) Gimmie Gimmie Gimmie; 11) Depression; 12) Police Story; 13) Clocked In; 14) My Rules; Dez Cadena vokal: 15) Jealous Again; 16) Police Story; 17) Damaged I; 18) Louie Louie; 19) No More; 20) Room 13; 21) Depression; 22) Damaged II; 23) Padded Cell; 24) Gimmie Gimmie Gimmie; Radioreklame: 25) Crass Commercialism

At Black Flag i det hele tatt var i nærheten av å fange interessen fra internasjonale plateselskaper er vanskelig å forstå 40 år senere. Men punk og hardcore fikk mye oppmerksomhet rundt 1980, og bransjen så at The Clash var i ferd med å klatre opp i den øverste kommersielle divisjonen. SST inngikk en avtale med Unicorn Records, som var et underbruk av MCA. Samarbeidet endte med katastrofe for Black Flag. MCA nektet å promotere og distribuere Damaged, da de anså albumet som «upassende» og «anti-foreldre». Unicorn var også grovt underfinansiert, og ikke i stand til å få til noe som helst med Black Flag uansett, ifølge ansatte i SST. Det endte med lange rettsprosesser mellom SST/Black Flag og MCA, noe som medførte at bandet ble juridisk bundet på hender og føtter helt frem til 1984, og ikke fikk gitt ut nytt materiale i 1982 og 1983. Det medførte en voldsom utgivelsetakt da de var fri fra den skjebnesvangre kontrakten. I mellomtiden ble det utgitt en samling med uutgitt materiale, under tittelen Everything Went Black. I 1982 og 1983 konsentrerte SST seg om andre artister, blant andre Meat Puppets, Stains, Würm, Saint Vitus og Minutemen. Det var ingen dårlig kompensasjon for manglende utgivelser fra Black Flag!

Everything Went Black inneholdt innspillinger fra årene mellom 1978 til 1981, og var delt inn etter hvilken vokalist som sang. Først med originalvokalist Keith Morris, under navnet Johnny Bob Goldstein, av en eller annen grunn. Deretter Ron Reyes, benevnt Chavo Pederast, noe som sa alt om forholdet mellom Greg Ginn og Reyes, og til slutt Dez Cadena. Den siste av de fire platesidene inneholdt radioreklame for Black Flags konserter og for deres første utgivelse. Radioreklamene var ikke egnet for gjentatt lytting, men var et morsomt historisk dokument, som viste at SST-gjengen hadde humor og oppfinnsomhet.

Everything Went Black var kun nødvendig for dedikerte fans og rockarkeologer. For normalt interesserte vil The First Four Years være tilstrekkelig dokumentasjon av Black Flags formative år. For oss i førstnevnte kategori var det interessant å følge bandets utvikling, og ikke minst sammenligne Black Flag som kvartett og kvintett. Overgangen til to gitarister, kombinert med Ginns utvikling, ga gruppen flere dimensjoner og en ny avantgardistisk villskap. Forskjellen fra de innledende, typiske punk ala 1977-forsøkene til råskapen og den intense stemningen på Damaged var åpenbar. Det ble også åpenbart at Henry Rollins var den beste sangeren for Black Flag. Det skal dog legges til at Keith Morris gjorde godt fra seg med sitt neste band, Circle Jerks. Deres debutalbum, Group Sex (1980) slo hardt, der de dundret gjennom 14 låter med klassisk amerikansk hardcore i løpet av 15 minutter.

Everything Gone Black inkluderte opptak fra de mislykkede forsøkene Black Flag gjorde på å spille inn album, før de lyktes med Damaged. Dermed var låter som fant sin endelige form på Damaged, som Gimme, Gimme, Gimme og tittelsporet, inkludert i alternative versjoner.