The Beatles – Anthology 1 (Apple 2cd, 1995)

CD 1: 1) Free As A Bird; 2) Speech by John Lennon; 3) That’ll Be The Day; 4) In Spite Of All The Danger; 5) Speech by Paul McCartney; 6) Hallelujah I Love Her So; 7) You’ll Be Mine; 8) Cayenne; 9) Speech by Paul Mc­Cartney; 10) My Bonnie; 11) Ain’t She Sweet; 12) Cry For A Shadow; 13) Speech by John Lennon; 14) Speech by Brian Epstein; 15) Searchin’; 16) Three Cool Cats; 17) The Sheik Of Araby; 18) Like Dreamers Do; 19) Hello Little Girl; 20) Speech by Brian Epstein; 21) Besame Mucho; 22) Love Me Do; 23) How Do You Do It; 24) Please Please Me; 25) One After 909 (Sequence); 26) One After 909; 27) Lend Me Your Comb; 28) I’ll Get You; 29) Speech by John Lennon; 30) I Saw Her Standing There; 31) From Me To You; 32) Money (That’s What I Want); 33) You Really Got A Hold On Me; 34) Roll Over Beethoven CD 2:: 1) She Loves You; 2) Till There Was You; 3) Twist And Shout; 4) This Boy; 5) I Want To Hold Your Hand; 6) Speech by Eric Morecambe and Ernie Wise; 7) Moonlight Bay; 8) Can’t Buy Me Love; 9) All My Loving; 10) You Can’t Do That; 11) And I Love Her; 12) A Hard Day’s Night; 13) I Wanna Be Your Man; 14) Long Tall Sally; 15) Boys; 16) Shout; 17) I’ll Be Back (Take 2); 18) I’ll Be Back (Take 3); 19) You Know What To Do; 20) No Reply (Demo); 21) Mr Moonlight; 22) Leave My Kitten Alone; 23) No Reply; 24) Eight Days A Week (Sequence); 25) Eight Days A Week; 26) Kansas City/Hey Hey Hey Hey

Da den «endelige» og offisielle fortellingen om The Beatles så dagens lys i 1995 var det realiseringen av et prosjekt som startet tilbake i 1969. Den gang var arbeidstittelen The Long And Winding Road. Da alt omsider var på plass i 1995 var tittelen endret til Anthology, etter sigende fordi den (fortsatt) bitre George Harrison ikke fant seg i at prosjektet skulle ha navn etter en av Paul McCartneys sanger.

Anthology-prosjektet bestod av en TV-serie og cd-er med uutgitt materiale. TV-serien var fem timer lang, men ble utvidet til ti timer på VHS-utgivelsen og den senere DVD-versjonen. TV-serien ble sendt i UK og USA tampen av 1995. George Martin satte sammen tre doble cd-er med uutgitt materiale. Anthology 1, 2 og 3 ble utgitt i løpet av 1995 og 1996, med enorme salgstall som resultat.

For «Beatles-forskere» var det ikke mye nytt i TV-serien. Det aller meste av arkivopptak var kjent fra før. De nye intervjuene med de tre gjenlevende medlemmene var heller ikke all verden spennende. De ble for det meste intervjuet hver for seg, og det var åpenbart at de la vekt på å dempe den interne uenigheten og kranglingen som endte med oppløsning av bandet. Det var så pass gjennomsiktig at det mer enn noe annet var nok et bevis på å stemningen hadde vært temmelig giftig på slutten.

De var ingenting på de seks cd-ene som overgikk de originale innspillingene og albumene. Man fikk store mengder liveopptak, demoer og annet, som var givende lytting for nerdete Beatles-tilhengere, men ikke så mye for andre. For å få fullt utbytte var man avhengig av å ha god kjennskap til bandets utgivelser og historie. Om man hadde det, var Anthology-serien en fascinerende alternativ reise gjennom karrieren deres.

Anthology 1 tok for seg perioden 1958 til oktober 1964. Det begynte med The Quarry Mens innspillinger av Buddy Hollys That’ll Be The Day og McCartney/Harrisons In Spite Of The Danger, gikk videre til opptak fra Liverpool og Hamburg i 1960 og 1961, og deretter til de første profesjonelle opptakene i Decca Studios i London, 1. januar 1962. Det var de famøse innspillingene som medførte at Decca takket nei til gruppen. Deretter fulgte opptak fra EMI Studios i juni 1962, med den første versjonen av Love Me Do og en utgave av Besame Mucho. EMI takket som kjent ja, og resten er historie, som det heter. Denne delen, som tok for seg perioden frem til platekontrakt og suksess, var fint satt sammen og en passende audioversjon av den tidlige Beatles-historien.

Resten av Anthology 1 inneholdt forskjellige studioopptak, demoer, liveinnspillinger og TV-opptak fra innspillingen av debutalbumet frem til og med det fjerde albumet, Beatles For Sale. Vi fikk høre hvordan bandet jobbet i studio, og hvordan sangene utviklet seg frem til ferdige utgaver. Sjekk for eksempel den tidlige versjonen av Can’t Buy Me Love, med kor fra Lennon og Harrison. Koret ble som kjent fjernet i den endelige versjonen. Liveopptakene holdt jevnt over brukbar kvalitet, men opptakene tilførte ikke all verden i forhold til det som allerede var tilgjengelig på Live At The BBC.

Så var det naturligvis Free As A Bird, den «nye» Beatles-sangen som innledet Anthology 1. John Lennon uttalte i 1980 at han ikke hadde kastet et blikk på gitarene sine på fem år. Dèt var en sannhet med modifikasjoner. En kunstner av Lennons kaliber la neppe fra seg livsverket og visjonen sin. Det dukket da også opp noen demoopptak etter hvert. To av disse ble ferdigstilt av de tre gjenlevende, med hjelp fra produsent Jeff Lynne. Jeff Lynne hadde produsert George Harrisons comeback Cloud Nine. Han ville ha med Lynne, for å forsikre seg om at McCartney ikke tok styringen. Free As A Bird var umiskjennelig Lennon i melodiføringen. Det var langt fra hans største øyeblikk, og det var neppe snakk om en ferdig låt, men heller en foreløpig skisse, som kunne blitt en klassiker. McCartney og de andre klarte å lage en hyggelig, nostalgisk vise ut av det hele, uten at det var i nærheten av de store Beatles-øyeblikkene, eller McCartney og Lennons solohøydepunkter for den saks skyld. Det den var mer enn noe annet, var et ektefølt nikk til en gammel venn, og et rørende så. Utbytte av sangen var til dels avhengig av om man hadde sans for Lynnes sterke signatur på produksjonen. Han hadde sin stil, en stil undertegnede har få problemer med.