The Beatles – Anthology 2 (Apple 2cd, 1996)

CD 1: 1) 1) Real Love; 2) Yes It Is; 3) I’m Down; 4) You’ve Got To Hide Your Love Away; 5) If You’ve Got Trouble; 6) That Means A Lot; 7) Yesterday; 8) It’s Only Love; 9) I Feel Fine; 10) Ticket To Ride; 11) Yesterday; 12) Help!; 13) Everybody’s Trying To Be My Baby; 14) Norwegian Wood (This Bird Has Flown); 15) I’m Looking Through You; 16) 12-Bar Original; 17) Tomorrow Never Knows; 18) Got To Get You Into My Life; 19) And Your Bird Can Sing; 20) Taxman; 21) Eleanor Rigby (strings only); 22) I’m Only Sleeping (Rehearsal); 23) I’m Only Sleeping (Take 1); 24) Rock And Roll Music; 25) She’s A Woman

CD 2:: 1) Strawberry Fields Forever (demo); 2) Strawberry Fields Forever (take 1); 3) Strawberry Fields Forever (take 7 and edit piece); 4) Penny Lane; 5) A Day In The Life; 6) Good Morning Good Morning; 7) Only A Northern Song; 8) Being For The Benefit Of Mr Kite-1; 9) Being For The Benefit Of Mr Kite-2; 10) Lucy In The Sky With Diamonds; 11) Within You Without You (instrumental); 12) Sergeant Pepper’s Lonely Hearts Club Band (reprise); 13) You Know My Name (Look Up The Number); 14) I Am The Walrus; 15) The Fool On The Hill (demo); 16) Your Mother Should Know; 17) The Fool On The Hill (take 4); 18) Hello Goodbye; 19) Lady Madonna; 20) Across The Universe.

Legges Anthology 2 til grunn, spilte ikke The Beatles inn mye materiale som ikke ble utgitt mellom 1965 og 1967. Den andre doble cd-en i Anthology-serien, som kom ut i mars 1996, hadde ikke mye å by på av uutgitte sanger. Det var etter sigende noen låter som ble liggende i arkivet, blant annet den mytiske Carnival Of Light, en 14 minutter lang freak out, og det villeste The Beatles noen gang spilte inn. McCartney ville ha den med, men Ringo Starr, George Harrison og Yoko Ono satte ned foten, med begrunnelse at den aldri var ment for utgivelse. En temmelig håpløs begrunnelse, med tanke på hva Anthology skulle være. Trøsten var at bandet var i strålende form i disse årene, og musikken som ble inkludert på Anthology 2 var en fryd å lytte til, selv om det meste var kjent fra før.

Også denne gangen hadde de en «ny» låt å by på. Real Love ble skrevet av John Lennon i 1979. Han hadde spilt inn seks forskjellige demoversjoner i 1979 og 1980, og sangen hadde faktisk vært tilgjengelig tidligere, som en del av lydsporet til John Lennon: Imagine, fra 1988. De tre gjenlevende medlemmene tok utgangspunkt i en av versjonene. Real Love var langt mer endelig enn Free As Bird og var en komposisjon Lennon anså seg ferdig med. Ikke nok med det, det var en sterk låt, en vakker Lennon-ballade, som helst hørte hjemme i katalogen til John Lennon som soloartist, og ikke som en Beatles-sang. Den hadde mer til felles med balladene han skrev i solo-årene, naturlig nok. Den skulle da også bli den eneste låten som ble utgitt i Beatles-navnet som kun var kreditert John Lennon. Resten av The Fab Four gjorde en hederlig jobb med å gjøre den til en Beatles-sang, og den var obligatorisk lytting for alle med interesse for bandet. I 1998 dukket det opp enda en versjon, da som en del av bokssettet John Lennon Anthology, som bestod av fire cd-er med alternative versjoner, demoer og annet.

Det var tre sanger til med nyhetens interesse. I februar 1965 spilte de inn Lennon/McCartneys If You’ve Got Trouble, med tanke på at den skulle være Ringos sangbidrag på Help! Den ble imidlertid vraket. Ringo sang som kjent Buck Owens Act Naturally i stedet. Det var synd de ikke valgte If You’ve Got Trouble, som selv om den ikke var en stor sang, hadde et visst humør og sving.

That Means A Lot ble skrevet av Paul og ble etter hvert gitt til P. J. Proby, som fikk en liten hit med den i England. The Beatles spilte selv inn to versjoner, uten at de ble fornøyde med noen av dem. Det var synd de ikke jobbet videre med den, for de var på sporet av noe. Versjonen på Anthology 2 var en stor pompøs produksjon, som var ganske vellykket. Det foreligger også en mer rocka versjon, som det hadde vært interessant å høre, men den ble dessverre ikke tatt med.

Den tredje nye var 12-Bar Original, en trøtt jam som ikke gikk noen veier, på tross av at George Martin bidro på harmonium. Den ble aldri seriøst vurdert for Rubber Soul. Det var også tatt med en lang versjon av You Know My Name (Look Up My Number), sangen som endte opp som b-side til Let It Be. Den ble likevel aldri mer enn morsom, heller ikke i denne utgaven.

Det ble gitt plass til noen konsertopptak, gjennom fire sanger fra Blackpool 1. august 1965 og to sanger fra Nippon Budokan Hall 30. juni 1966, helt på tampen av bandets karriere som liveartister. I tillegg ble et opptak fra Shea Stadion, som delvis endte opp på At The Hollywood Bowl, tatt med. Opptakene fra Blackpool var den store beholdningen av disse, og var noen av de beste konsertopptakene av The Beatles som forelå, med herlige utgaver av I Feel Fine, Ticket To Ride, Yesterday og Help!

Ellers var det gøy fans og nerder å høre uferdige versjoner og demoer av Got To Get Me Into You Life, And Your Bird Can Sing, Strawberry Fields Forever, A Day In The Life Being For The Benefit Of Mr Kite, Lucy In The Sky With Diamonds og I am The Walrus. Utgavene var mer nakne enn de endelige versjonene, og det var stas å høre de fire spille dette fantastiske materialet med lave skuldre, og sakte, men sikkert nærme seg endelige resultater. Så skal det legges til at det med årene dukket opp det ene bokssettet etter det andre med dype dykk ned i innspillingen av alle platene fra Revolver og fremover.

Da George Martin satte sammen Anthology 2 tok han seg den friheten å sette sammen flere forskjellige tagninger til tilnærmet «nye» versjoner av kjente sanger. Resultatet var ofte veldig lyttverdig, men var strengt tatt helligbrøde og historieforfalskning.