Ash – Meltdown (Infectious cd, 2004)

1) Meltdown; 2) Orpheus; 3) Evil Eye; 4) Clones; 5) Star-Crossed; 6) Out Of The Blue; 7) Renegade Cavalcade; 8) Detonator; 9) On A Wave; 10) Won’t Be Saved; 11) Vampire Love

Ash fulgte opp Free All Angels med samlealbumet Intergalactic Sonic 7s i 2002. Bandet kunne vise til en imponerende rekke singler og formatet passet Ashs kraftpop perfekt. Samlingen bekreftet at de mestret det bedre enn de fleste av samtidens rockeband. Bandet forsøkte seg også på filmmediet. Lavbudsjettsfilmen Slashed ble spilt inn mens de var på turné i USA og hjemme i Storbritannia. I tillegg til bandet, inkluderte rollelisten flere prominente kolleger fra musikkbransjen, som Chris Martin, Moby og Dave Grohl. Dessverre ble filmen aldri offentlig utgitt.

Da Ash skulle spille inn sitt fjerde album, dro de til Los Angeles. Wheeler var på jakt etter et «amerikansk» hardrock-lydbilde, og hva var vel mer naturlig enn å reise til Los Angeles, og nærmere bestemt det Sound City? De engasjerte Nick Raskulinecz som produsent, sannsynligvis på grunn av hans innsats på Foo Fighters’ One by One (2002), og fordi han ble anbefalt av Andy Gill (Gang Of Four). Raskulinecz startet som assistent og tekniker i Sound City og jobbet seg opp til produsent. Hans første produksjon var Superdrags In the Valley of Dying Stars (2000), før han fikk jobben med Foo Fighters.

Omslaget, var nærmest en parodi på metalsjangerens bruk av effekter, og speilet bandets mest amerikanskinspirerte album. Meltdown var for alle praktiske formål et amerikansk hardrock-album, med kontant produksjon, skrikende gitarer og «stor» lyd. Ash hadde alltid vært inspirert av amerikansk musikk, men der tidligere inspirasjoner fra Pixies, Nirvana og klassisk powerpop hadde kledd bandet godt, var det annerledes denne gangen. Meltdown reduserte bandet til et konformt, temmelig kjedelig hardrock-band, som ikke skilte seg nevneverdig fra utallige konkurrenter. De la seg tett opp til nevnte Foo Fighters, men manglet den voldsomme energien og det gode humøret til Dave Grohl og co. Denne gangen hadde de heller ikke de sterke poplåtene som kunne åpne platen opp. Meltdown ble raskt en tålmodighetsprøve, og det massive lydbildet utslettet eventuelle nyanser i sangene. Ash hadde alltid vært inspirert av hardrock, men tidligere klarte de som regel å tilføre uttrykket en uvøren, skurrende sjarm. Denne gangen forsvant sjarmen i den radiovennlige hardrock-lyden fra Los Angeles.

Wheeler selv var fornøyd med sitt hittil klart tyngste album, og Meltdown solgte til gull i Storbritannia. Albumet inneholdt noen brukbare hits, som Orpheus og Starcrossed. Disse to samt Won’t Be Saved, var høydepunktene denne gangen. Alle tre hadde de sterke melodiene og refrengene Ash var kjent for i sine beste øyeblikk, og kunne plasseres ved siden av bandets tidligere pop-triumfer. Resten av Meltdown ble en skuffelse, selv om albumet tok seg noe opp etter gjentatt lytting.

Vurdering: 6/10