Ash – Kablammo! (Earmusic CD, 2015)

1) Cocoon; 2) Let’s Ride; 3) Machinery; 4) Free; 5) Go! Fight! Win!; 6) Moondust; 7) Evil Knievel; 8) Hedonism; 9) Dispatch; 10) Shutdown; 11) For Eternity; 12) Bring Back The Summer

I 2009 og 2010 ga Ash ut til sammen 27 singler, på vinyl og digitalt. Det var en imponerende prestasjon, og Tim Wheeler var temmelig utslitt og forsynt da det spesielle stuntet var over. Til bandets skuffelse gjorde ingen av sangene det spesielt bra på listene. «Instinct» gjorde det best, med en beskjeden 65. plass i UK. Resten av låtene måtte nøye seg med plasseringer mellom 80. og 176. Dette var langt unna hva de hadde oppnådd i sine glansdager. Heller ikke da alle sangene ble samlet på to album, A-Z, Vol. 1 og 2, utgitt i henholdsvis april og oktober 2010, ble det fart på salget.

Wheeler holdt liv i Ash, med spredte også ut vingene. I 2011 ga han ut et julealbum sammen med kjæresten Emma-Lee Moss (artistnavn «Emmy The Great»). I 2014 kom hans første soloalbum, som mer eller mindre var en hyllest til, og en sorgprosess over, faren, som hadde blitt rammet av Alzheimer. Da han vendte tilbake til Ash, proklamerte han at han hadde fått troen tilbake på albumkonseptet, ifølge ham selv på grunn av vinylens renessanse. At en strategi basert på singler heller ikke var noen god forretningsidé for et rockeband, til tross for tidens fokus på enkeltlåter og spillelister, var nok også en medvirkende årsak.

Bandet spilte inn Kablammo! i New York vinteren 2014 – 2015. Tittelen signaliserte at de ikke hadde foretatt noen stilendring. Bak tegneserieomslaget skjulte det seg et typisk Ash-album, med den kjente kombinasjon av pop, rock og kommersiell punk. Musikken var, om noe, enda mer tilgjengelig enn tidligere, og fremstod litt kalkulert kommersiell, uten at dette hindret Ash i å fortsatt være et rockeband. Bandet hadde aldri vært det mest spennende når det gjelder arrangement og konsept, og som vanlig var kvaliteten på platen avhengig av hva Wheeler hadde å by på av låter. Førsteinntrykket av Kablammo! var slett ikke verst, men dessverre avslørte gjentatt lytting svakheter. Tidvis fremstod Ash og musikken deres som noe oppbrukt, som om det ikke var mye mer å hente, og gjenkjenneligheten ble vel stor. Da de prøvde seg utenfor sitt vante uttrykk, som i den instrumentale Evil Knievel (filmmusikk som ikke sto støtt på egne bein), powerballaden For Eternity (boyband-kvalmende «inderlighet»), og de rene pop-flørtene Moondust og Dispatch, ble resultatet magert.

De lyktes bedre da de holdt seg innenfor sitt vante habitat. Som i velskrevne, energiske Cocoon og Machinery (trivelig powerpop), U2-aktige Free (et høydepunkt!) og ikke minst den friske, raspete Hedonism» Også Let’s Ride fungerte greit mens punken i Go! Fight! Win! ble en masete affære.

Fem sterke spor av 11 var ikke nok til å redde Kablammo! fra å være et middelmådig album, til tross for at høydepunktene fortjente å bli spilt mange ganger. Det store publikum lot seg heller ikke overbevise, selv om platen stort sett fikk god mottakelse hos kritikerne. En 41. plass i UK viste at publikum denne gangen hadde forstått mer enn kritikerne.

Vurdering: 6/10