Jeff Beck – Jeff Beck’s Guitar Shop (Epic cd, 1989)

1) Guitar Shop; 2) Savoy; 3) Behind the Veil; 4) Big Block; 5) Where Were You; 6) Stand on It; 7) Day in the House; 8) Two Rivers; 9) Sling Shot

Etter fadesen med Flash hadde Beck behov for å tenke seg om. Han benyttet deler av de påfølgende årene til å samarbeide med andre, spesielt Mick Jagger og Malcolm McLaren. Om han faktisk bidro på sistnevnte Waltz Darling fra 1989 er ikke sikkert, men Beck har sagt at han var involvert i forberedelsene til det merkelige albumet. Helt sikkert er det at han spilte gitar på Jaggers soloalbum She’s The Boss (1985) og Primitive Cool. (1987). Under en videoinnspilling sammen med Jagger fant han tonen med Terry Bozzio. Bozzio og Beck fikk med seg Tony Hymas, Becks samarbeidspartner gjennom mange år. Dermed var Beck tilbake med en egen trio, noe som var første gang siden tiden med Bogert og Appice midt på syttitallet.

De tre spilte inn ny musikk i The Sol i Berkshire, London. Studioet hadde vært eid av Jimmy Page, og blant andre Elton John, Page selv, George Harrison og Electric Light Orchestra hadde spilt inn musikk der. De fikk med seg Leif Mases som tekniker og produsent. Han var mest kjent for å ha jobbet med landsmennene i Eldkvarn og Europe. Trioen klarte seg uten bassist, da Hymas tok seg av den jobben med keyboards. Beck hadde lagt bort plekteret og benyttet seg for første gang av kun fingerspill på et helt album. Han droppet også bruken av gjestevokalister. Med unntak av to «spoken word»-passasjer fra Terry Bozzio var Jeff Beck’s Guitar Shop instrumental. Låtene var mer eller mindre jammet fram, som regel basert på riff og ideer fra Beck.

Selv om alle tre hadde like mye erfaring fra fusion som fra rock, var det rock som var utgangspunktet denne gangen. Uttrykket var, med unntak av et par ballader, konsentrert om funky, metalliske låter. Bozzio var en formidabel trommeslager, og bidro med langt mer enn «fire flate». Produksjonen bekreftet at det fortsatt var åttitallet, med «store» trommer og massive lag av keyboards. Selv om det hadde vært bedre med en mer elastisk, jordet lyd, var det noe tiltrekkende med den dundrende, vulgære lyden av de tre. Selv om røff instrumental rock dominerte, ble det litt hvilepuls i balladene Where Were You og Two Rivers. Av de to var sistnevnte den mest givende, med spenning og dynamikk i spill og komposisjon. Where Were You strakte seg aldri ut over det ambient pene.

Beck forsøkte seg også på en reggae (à la She’s A Woman fra Blow By Blow), uten at Behind The Vei gjorde særlig inntrykk. På de øvrige seks låtene var han mer energisk og til stede enn på lenge. Den avsluttende Sling Shot var ren hardrock. Tittelsporet var forankret i funk, med et herlig driv, ikke minst takket være Bozzios trommespill. Funk lå også i bunnen av Day in the House, som dessverre ble litt ødelagt av en overivrig spoken word-seksjon, om politikere som ikke ville gjøre noe med klima ødeleggelsene. Savoy var heller ikke helt vellykket, med keyboards som forsøksvis erstatning for blåserrekke. Og hvorfor det var nødvendig å legge på jubel fra et publikum som ikke var til stede, vites ikke. Big Block la seg vel til rette i blues rock, uten at det var så mye mer enn Beck og Bozzios instrumentale prestasjoner å hente, og selv de to kunne ikke redde en låt som var så basert på utslitte bluesformler. Den hissige, seige Stand On It var bedre, med et dramatisk løft og cinematisk atmosfære.

Jeff Beck’s Guitar Shop var med andre ord ingen udiskutabel suksess, men var langt bedre enn forgjengeren, og var muligens Becks beste plate siden Wired tilbake i 1976.

Rating: 6,5/10