Frank Zappa – Lumpy Gravy (Verve LP, 1968)
1) Lumpy Gravy Part 1; 2) Lumpy Gravy Part 2

Omslaget til We’re Only In It For The Money inneholdt en snakkeboble ved siden av Frank Zappa som spurte: «Is this phase one of Lumpy Gravy?» På Lumpy Gravy var det en tilsvarende boble som spurte: «Is this phase two of We’re Only In It For The Money?» Dermed var forbindelsen mellom de to utgivelsene åpenbar, selv for de mest tungnemme blant oss.

Historien om Zappas solodebut er en viktig del av legenden om mannen. Historien startet med at han komponerte et oratorium i løpet av 11 dager, spilte det så inn med et stort orkester i Capitol Records’ studio, og havnet der etter i konflikt med MGM/Verve, plateselskapet til The Mothers Of Invention, som stoppet utgivelsen. Albumet var opprinnelig kreditert Zappa og Abnuceals Emuukha Electric Symphony Orchestra, som bestod av både musikere fra The Mothers Of Invention og fra den “seriøse” delen av orkestermusikken. Frank spilte ikke selv, men dirigerte og arrangerte. Han gjorde inntrykk på de skolerte musikerne med sine evner og med de komplekse partiturene han han hadde laget. Mens de juridiske uenighetene ble diskutert mellom plateselskapene, spilte Zappa og The Mothers Of Invention inn We’re Only In It For The Money, samtidig som Zappa lagde en ny versjon av Lumpy Gravy.

Den offisielle utgaven av Lumpy Gravy ble utgitt av Verve i mai 1968. Zappa hadde da satt sammen deler av innspillingene fra Capitol med egne opptak fra årene før Freak Out! Han tilføyde også musique concrète-elementer og opptak av ulike samtaler mellom venner og bekjente. Platen inneholdt to 15 minutter lange suiter, hvor Zappa mikset sammen et kaotisk hele. På Wikipedia ble Lumpy Gravy plassert i sjangerne jazz fusion, modern classical og sound collage, noe som var en rimelig presis beskrivelse. Musikken fremstod umiddelbart som usammenhengende, kaotisk og full av absurd humor, men inneholdt også mye interessant musikk, gjerne i korte snutter. Her var det gjenkjennelige elementer fra tidligere utgivelser, og komposisjoner som dukke opp igjen senere. Dette var en sentral del av Frank Zappas metode, hvor han utviklet gjenbruk og bearbeiding av musikalske motiv og komposisjoner til en egen kunstart.

Lumpy Gravy dreide rundt noen personer som bodde inne i et piano (!). Der konverserte de om de mest absurde temaer – fra tapte jobber på bensinstasjoner, til problemer med griser, ponnier og annet. Alt ble tilsatt hysterisk latter og manipulerte stemmer. Det var ingen tydelig handling å få øye på, men de absurde snakke-partiene passet inn i den knirkete helheten. Zappa uttalte senere at Lumpy Gravy var et av hans favorittalbum og en plate hvor han fikk realisert ideene sine fullt ut. Det var forståelig, da alle mulige elementer fra eksperimentelle uttrykk ble kokt sammen. Platen var en oppvisning i editering og manipulasjon av tape.

Resultatet var en morsom lytteropplevelse, og etter hvert dannet det seg en slags helhet og struktur i kaoset. Samtidig var albumet langt mindre tilgjengelig enn forgjengerne og neppe et startsted for de som er nye i det store Zappa-universet. For de som allerede er kjent med katalogen hans fra de første fem årene, er det derimot interessant lytting. Den erfarne lytter vil kjenne igjen deler av Oh No, King Kong, Mother People og ikke minst en instrumental versjon av Take Your Clothes Off When You Dance.

Zappa så på Lumpy Gravy som en del av en trilogi, hvor We’re Only In It For The Money var del en. Del tre dukket først opp som hans aller siste album, Civilization Phase III, fra 1993. Den opprinnelige versjonen av Lumpy Gravy fra februar 1967, ble først tilgjengelig for et større publikum i 2009, da Zappa-familien ga ut The Lumpy Money Project/Object.

Vurdering: 8/10