Carcass – Reek Of Putrefaction (Earache LP, 1988)

1) Genital Grinder; 2) Regurgitation Of Giblets; 3) Maggot Colony; 4) Pyosisified (Rotten To The Gore); 5) Carbonized Eyesockets; 6) Frenzied Detruncation; 7) Vomited Anal Tract; 8) Festerday; 9) Fermenting Innards; 10) Excreted Alive; 11) Suppuration; 12) Foeticide; 13) Microwaved Uterogestation; 14) Feast On Dismembered Carnage; 15) Splattered Cavities; 16) Psychopathologist; 17) Burnt To A Crisp; 18) Pungent Excruciation; 19) Manifestation Of Verrucose Urethra; 20) Oxidized Razor Masticator; 21) Mucopurulence Excretor; 22) Malignant Defecation

Carcass ble stiftet i Liverpool i 1986, av tenåringene Bill Steer, Jeff Walker, Sanjiv Sumner (aka Andrew Pek) og Kenneth Malcolm Owen. Steer var samtidig medlem i Napalm Death og deltok på deres debutalbum Scum, mens Walker hadde bakgrunn fra Electro Hippies. Denne besetningen spilte inn demoen Flesh Ripping Sonic Torment tidlig i 1987. Vokalist Sumner forsvant raskt ut, og da bandet spilte inn sitt første album i desember 1987 var de redusert til en trio.

Carcass’ debutalbum Reek Of Putrefaction (stank av forråtnelse) ble spilt inn i løpet av fire dager,  i Ritch Bitch Studios in Birmingham. Bandet var ikke fornøyd med resultatet, og beskyldte teknikeren for å ha ødelagt innspillingene. Det var lite tid til miksing, og trioen måtte bite i seg at spesielt trommelyden var langt unna det ønskede resultatet.

At Carcass var misfornøyd med Reek Of Putrefaction var ikke til hinder for at John Peel, verdens mest innflytelsesrike radio-DJ, erklærte at platen var årets beste i 1988. Musikkinteressert ungdom lot seg heller ikke skremme bort. Den gikk til sjette plass på indie-listene i hjemlandet. Carcass skapte mer eller mindre alene sjangeren goregrind med det vanvittige spetakkelet som tøt ut av rillene på Reek Of Putrefaction. De var nok inspirert av sine bysbarn Napalm Death, men Carcass ble selv inspirasjonskilde for uttalige band, med sin unike miks av proto- death metal, thrash, punk og hvit støy. Goregrind muterte raskt til andre sjangere, der særlig grindcore skulle gjøre seg bemerket i de påfølgende årene.

Reek Of Putrefaction bestod av korte låter som ble avfyrt i et heseblesende tempo. Riff ble hamret ut på ekstraordinært lavt stemte gitarer, over intense blastbeats, som ble kombinert med innslag av partier i lavere tempo med lavt buldrende bass. Over det kaotiske rabaldret ble det gryntet, hylt og mumlet i absurde vendinger. Alle de tre medlemmene “sang”.  Walker, Steer og Owen hadde skaffet seg passende alias i anledningen, og ble benevnt henholdsvis Frenzied Fornicator of Fetid Fetishes and Sickening Grisly Fetes, Gratuitously Brutal Asphyxiator of Ulcerated Pyoaxanthous Goitres og Grume Gargler and Eviscerator of Matured Neoplasm. Og med det var bandets humoristiske sans avslørt.

Carcass var opptatt av dyrs rettigheter. Både Walker og Steer var vegetarianere. Denne informasjonen var god å ha i bakhodet da omslag, låttitler og tekster ble studert. Omslaget var en collage fra medisinske journaler, av knuste skaller, innvoller, blod og gørr, og stod i stil med albumtittelen. Tekstene tok det hele om mulig enda et stykke videre. Titler som Vomited Anal Tract (?!), Malignant Defecation, Regurgitation Of Giblets og Pungent Excruciation var kraftig kost. Det hele leste som et oppslagsverk i anatomi på vranga, en skrekkversjon av kroppslig forfall og elendighet, med en solid dose «tongue in cheek». Å ta det alvorlig var selvsagt ikke aktuelt, og det var neppe meningen heller, selv om trioen ønsket å bruke kraftige virkemidler for å frem poengene om vår nedrige verden generelt og behandling av mennesker og dyr spesielt.

Omslag, tekster og musikk gikk i sum opp i noe av den mest avsindige rockemusikken som noen gang var utgitt. Det var ikke tvil om at medlemmene hadde et poeng vedrørende lyden, som var kraftig komprimert, og hadde tjent på å få viet seg ut. Dèt forhindret ikke at Reek Of Putrefaction hadde sin «sjarm». Det tette, lumre lydbildet bidro til det syke inntrykket platen ga, og etablerte i realiteten et nytt sound innen metal, selv om det var en arbeidsulykke. Carcass’ debutalbum var en renselse og en vitamininnsprøytning, og ikke minst nyskapende. Prøv en runde med Reek Of Putrefaction i stedet for kosttilskudd. Den låter like fett nesten 40 år senere.

Rating: 8/10