The Mothers Of Invention – Uncle Meat (Bizarre/Reprise 2LP, 1969)

1) Uncle Meat: Main Title Theme; 2) The Voice Of Cheese; 3) Nine Types Of Industrial Pollution; 4) Zolar Czakl; 5) Dog Breath, In The Year Of The Plague; 6) The Legend Of The Golden Arches; 7) Louie Louie; 8) The Dog Breath Variations; 9) Sleeping In A Jar; 10) Our Bizarre Relationship; 11) The Uncle Meat Variations; 12) Electric Aunt Jemima; 13) Prelude To King Kong; 14) God Bless America (Live At The Whisky A Go Go); 15) A Pound For A Brown On The Bus; 16) Ian Underwood Whips It Out; 17) Mr Green Genes; 18) We Can Shoot You; 19) «If We’d All Been Living In California…»; 20) The Air; 21) Project X; 22) Cruising For Burgers; 23) King Kong Itself; 24) King Kong II; 25) King Kong III; 26) King Kong IV; 27) King Kong V; 28) King Kong VI

«Most of the music from the Mother’s movie of the same name which we haven’t got enough money to finish yet«

Musikken Uncle Meat ble spilt inn i løpet av fem måneder, mellom oktober 1967 og februar 1968. Dobbeltalbumet var siste del i den omtalte «no commercial potential»-kvartetten. At musikerne klarte å holde tunga rett i munnen mens de vekslet mellom doo-wop i Cruising with Ruben and The Jets, satirerock i “Money” og avantgarde orkestermusikk i Lumpy Gravy, var smått utrolig. Det ble enda mer imponerende ved lytting til kulminasjonen av prosessen – det mektige Uncle Meat. Zappa uttalte senere at all musikken fra denne perioden gikk over i hverandre, der han klippet og limte elementer sammen. Ifølge Zappa kunne albumene vært satt sammen på mange forskjellige måter. Det som endte på platene, var bare én av mange mulige løsninger.

På Uncle Meat oppsummerte Zappa og The Mothers of Invention alt de hadde jobbet med så langt, samtidig som albumet introduserte nye musikalske løsninger og åpnet veier videre. Uncle Meat var et helt sentralt album i Zappas katalog. Opprinnelig var det menningen å lage et trippelalbum, som skulle være lydsporet til en film bandet syslet med. Filmen ble det aldri noe av på grunn av pengemangel. Det skulle etter sigende være en science fiction-film, og noe av konseptet ble presentert i heftet som fulgte med. Sentralt i konseptet stod en gele kalt «fast ‘n’ bulbous.» De som har et forhold til Captain Beefheart, nikker gjenkjennende til det begrepet, og det var da også kapteinen, Zappas barndomsvenn, som kom opp med uttrykket. I 1987 ga Zappa ut deler av filmmaterialet på video, uten at verden gikk av hengslene over det springende og amatørmessige innholdet.

Manglende film til tross, Uncle Meat stod fjellstøtt på egne bein. Albumet var en sjeldent vellykket blanding av alle Zappas inspirasjoner, bakt sammen til en storstilt helhet via tape-spleising og bruk av studio som instrument. På dette området var han, sammen med blant andre The Beatles, tidlig ute. At både Zappa og The Beatles hadde lært et og annet av Karlheinz Stockhausen, Pierre Henry og de andre pionerene innen elektronisk musikk og musique concrète, var hevet over tvil.

Uncle Meat var rik på musikalsk innhold, med innslag av musique concrète, absurd humor (ingen hadde neppe gjort God Bless America mindre ærbødig), orkestermusikk, doo-wop i Electric Aunt Jemima og ren spoken word i Suzie Creamcheese, The Voice of Cheese, Our Bizarre Relationship og Jimmy Carl Blacks klaging over konstant pengemangel i If We’d All Be Living in California. The Mothers’ oppheng i grønnsaker fra Absolutely Free dukket opp igjen i den bisarre balladen Mr. Green Genes. Men først og fremst var Uncle Meat en oppvisning i hovedsakelig instrumental jazzrock, ispedd moderne klassisk musikk. Albumet inneholdt tre sentrale komposisjoner i Zappas karriere, både som temaer og som musikalske veivisere. En forsmak på de tre bautaene kom allerede i spor tre på side en, i den særegne Nine Types of Industrial Pollution, hvor Zappa spilte en gitarsolo hvis hastighet var manipulert; hvorvidt han spilte akustisk eller elektrisk gitar, vites ikke. The Dog Breath Variations, Uncle Meat Variations og King Kong skulle dukke opp i flere sammenhenger senere i karrieren, og det musikalske innholdet pekte mot hans utforskning av jazzrock i de kommende årene. Elementer fra moderne klassisk musikk ble sømløst integrert. Både King Kong, Uncle Meat og Dog Breath hadde en særegen melodisk kvalitet som gjorde den komplekse musikken umiddelbart tilgjengelig. Bruken av treblåsere, marimba, cembalo, saksofoner, xylofon, timpani og annet ga et enormt rikt lydbilde. Det var tydelig fokus på perkusjon og rytmikk i disse stykkene, noe som ga Uncle Meat en tyngre bunn og mektigere lyd enn forgjengerne hadde hatt.

Uncle Meat kom i to deler, med en samlet spilletid på knappe syv minutter. Disse syv minuttene var imidlertid stappfulle av musikalske elementer, der særlig treblåsere og cembalo dominerte i et semi-klassisk musikalsk landskap. Temaet fra Uncle Meat også dukket opp i The Legend of the Golden Arches og kunne anes i King Kong. Komposisjonen ble også fremført av Ensemble Modern i 1992 og på diverse konserter, blant annet i 1974.

Dog Breath in the Year of the Plague ble fremført som en rockelåt – en fenomenal sådan. Zappa maktet å koke ned den komplekse komposisjonen til noe et rockeband kunne fremføre fra scenen. Men allerede etter drøye to minutter falt det hele ned i et kaninhull av jazzrock mot moderne klassisk musikk. Også Dog Breath var delt i to på, og som tittelsporet skulle også det dukke opp senere i karrieren.

King Kong tok opp hele side fire strukket over seks deler og 18 minutter. Og da det hadde allerede dukket opp en Prelude to King Kong tidligere på albumet. King Kong var tung, improvisert jazzrock med sterk helning mot fri jazz. Det var plenty plass til solospill. Don Preston briljerte på elektrisk piano, Ian «Motorhead» Sherwood leverte flere saksofonsoloer, og Bunk Gardner imponerte med elektronisk bearbeidet sopransaksofon. King Kong viste også frem en teknikk Zappa ofte brukte, nemlig å blande studioopptak og konsertopptak. Den siste delen av King Kong var hentet fra Miami Pop Festival. Overraskende nok var det ingen gitarsolo fra Zappa selv før helt på tampen av den siste delen – en beskjedenhet han senere skulle legge av seg.

Zappa brukte for første gang et 12-spors studio (som han omtalte som 40 spor i heftet til den remastrede CD-utgaven, noe Zappa-loger senere avviste som feil). Musikken ble lagt i lag på lag, slik at det fremstod som om flere musikere var involvert enn det faktisk var. Et band som Henry Cow, så originale de enn var, må ha lyttet nøye til Uncle Meat, særlig spor som Dog Breath in the Year of the Plague og The Legend of the Golden Arches (som vel også var en variant av Dog Breath).

Med god og velfortjent kritikk fikk Uncle Meat mye oppmerksomhet og nådde utrolig nok 43. plass i USA.

Rating: 10/10