Creedence Clearwater Revival – Cosmo’s Factory (Fantasy LP, 1970)

1) Ramble Tamble; 2) Before You Accuse Me; 3) Travelin’ Band; 4) Ooby Dooby; 5) Lookin’ Out My Back Door; 6) Run Through The Jungle; 7) Up Around The Bend; 8) My Baby Left Me; 9) Who’ll Stop The Rain; 10) I Heard It Through The Grapevine; 11) Long As I Can See The Light

Etter en «lang» pause på åtte måneder, var det klart for CCRs femte album. Cosmos Factory ble utgitt 8. juli 1970 og regnes som bandets det kommersielle og kunstneriske høydepunkt.

At det hadde gått åtte måneder siden forrige album, betydde ikke de hadde ligget på latsiden. I april 1970 gjennomførte CCR sin første Europa-turné, og allerede i januar samme år hadde de sluppet en singel med to A-sider. Travelin’ Band/Who’ll Stop The Rain ble velfortjente hits. Travelin’ Band var en to minutter lang rock & roll – utblåsning, som ikke hadde sett sin like siden Little Richard klemt ut sine største hits 13 år tidligere. Sangen var et sjeldent eksempel på rock & roll-urkraft: en fantastisk, svingende og fengende låt med en manisk-energisk Fogerty i front. Stemmen hans kunne høvle trær ned til planker på sekunder, og da han bjeffet «I Want To Move», stod verden stille i rock & roll-eufori. Fogerty ville ha med blås og bestemte seg for å gjøre det selv. Han hadde rotet litt med saksofonen i ungdommen og under tiden i The Golliwogs, og hans usofistikerte spill passet perfekt. På singelens andre side dukket en annen side av Fogerty opp med Who’ll Stop The Rain, som var en sørgmodig klagesang over alle som hadde mistet livet i Vietnam. Selv om ordet «Vietnam» ikke ble nevnt i teksten, var det ingen tvil om hva sangen handlet om. Melodien var uimotståelig og var umulig å bli kvitt etter en lytting.

Fogerty sørget for at CCR alltid var til stede på radio og i publikums bevissthet, med nye singler stort sett hver tredje måned. I april 1970 var det klart for Run Through The Jungle/Up Around The Bend, en ny oppvisning i rock & roll på sitt ypperste. CCR var aldri «bare rock» – Fogertys låter kunne like gjerne ha blitt spilt inn på Sun Studios på 1950-tallet. Han var den definitive fanebæreren for denne musikken, uten at det noen gang hørtes gammelmodig ut. Tvert imot låt det friskt og tidløst. Hans slitesterke sanger traff et enormt publikum, og singlene solgte i enorme opplag. Run Through The Jungle var et røft stykke swamp rock & roll, á la Born On The Bayou. Dyster og apokalyptisk, med linjer om 200 millioner ladde våpen, var den både en effektiv kommentar til Vietnamkrigen og en generell advarsel mot våpenflommen i det amerikanske samfunnet. Sangen hisset opp, skremte og fikk folk til å danse, svette og fryse på samme tid. På motsatt side var Up Around The Bend nok et uimotståelig eksempel på rock & roll-eufori á la Travelin’ Band og Fortunate Son, og sikret bandet enda en stor hit.

Resten av Cosmos Factory holdt, utrolig nok, samme nivå som singlene som ble sluppet i forkant. Albumet demonstrerte «alt» CCR kunne, og ga rock & roll alle ønskelige nyanser. Roy Orbisons Oobie Doobie (av Wade Moore og Dick Penner, 1955) og Lookin’ Out My Backdoor var lystige og countryinspirerte. Bo Diddleys Before You Accuse Me ble gjort som uptempo blues, mens Arthur Crudups My Baby Left Me fikk rock & roll-behandling á la Elvis. Coverlåtene passet perfekt inn i albumets helhet og ble gjort i versjoner som sjelden har blitt overgått.

Ramble Tamble var en litt oversett godbit i CCR-katalogen. Nærmere protopunk og kunstrock kom aldri bandet uten å forlate det brennende rock & roll-skipet et eneste sekund. Det var en blytung rocker med besk tekst om søle i vannet, rotter i kjelleren, skuespillere i Det hvite hus (hvor rett fikk han ikke!) og gjeld. Her var Fogerty tilbake i det apokalyptiske universet fra Green River, og det svingte hardt. Allan Jones har sammenlignet Ramble Tamble med Velvet Undergrounds Sister Ray, og det er en treffende observasjon, selv om gruppene levde i totalt forskjellige musikalske univers.

Fogerty hadde generelt lite til overs for lange improvisasjoner, men han tillot seg å dra versjonen av I Heard It Through The Grapevine ut til 11 minutter. Hvis noen var i tvil om CCR behersket langformen, ble alle tvil feid til side her. Fogerty omskapte sangen til et sugende swamp-drama, med gitaren som dominerende instrument, i motsetning til andre versjoner der tangenter drev melodien. Etter den lange vandringen i mørke sumper, med mørke tanker om utroskap og ødelagte forhold, lot Fogerty lytteren hvile i gospelen Long As I Can See The Light. Teksten var en bønn om at lyset ikke måtte forlate ham, en ensom mann som ville hjem, selv om det var uklart hva han egentlig ville hjem til.

Rating: 10/10