Control Denied – The Fragile Art Of Existence (Nuclear Blast cd, 1999)

1) Consumed; 2) Breaking the Broken; 3) Expect the Unexpected; 4) What If…?; 5) When the Link Becomes Missing; 6) Believe; 7) Cut Down; 8) The Fragile Art of Existence

Med Death ble Chuck Schuldiner ansvarlig for en av de sterkeste katalogene i ekstrem metal noensinne. Han kunne notere seg for syv album av skyhøy klasse. Schuldiner blir som regel beskrevet som en ydmyk og vennlig sjel, men han hadde også sine feider med plateselskaper, medmusikanter og management i løpet av karrieren. Etter kun ett Death-album på Roadrunner hadde han fått nok. I stedet for å fortsette å krangle med plateselskapet, valgte han å oppløse gruppen for å satse på et nytt prosjekt: Control Denied.

I det nye prosjektet ønsket han en egen vokalist, slik at han selv kunne konsentrere seg om gitaren. Control Denied bestod av Tim Aymar (sang), Schuldiner og Shannon Hamm (begge gitarer), den gamle kjenningen Steve DiGiorgio (bass) og Richard Christy (trommer). Året før Control Denied ga ut sitt album, kom det et siste Death-album. Klassikeren The Sound of Perseverance ble utgitt i august 1998 og var en knallsterk avslutning på Deaths karriere. På dette tidspunktet delte Death og Control Denied flere medlemmer, og de to prosjektene gikk mer eller mindre hånd i hånd i en periode. Flere av låtene som var tiltenkt Control Denied, ble «konvertert» til Death-materiale og inkludert på The Sound of Perseverance. Så var det ikke kun irritasjon og frustrasjon som gjorde at Control Denied ble stiftet. Det tok ikke mange lyttinger før det kunne konstateres at Schuldiner ønsket å utforske nye stilretninger og gjøre mer enn å lage flere plater i Death-stil.

Control Denied fikk kun gitt ut ett album og påbegynt et nytt (som aldri ble ferdigstilt). The Fragile Art of Existence kom ut rett før årtusenskiftet. Tittelen var neppe tilfeldig valgt. I 1999 ble Schuldiner diagnostisert med kreft i hjernen, men han valgte å fortsette innspillingene. Han døde 13. desember 2001, kun 34 år gammel. Det var en tragisk slutt på en altfor kort karriere. Svanesangen viste med all tydelighet at han hadde mye mer å gi. The Fragile Art of Existence representerte en flott vei videre og innebar en naturlig progresjon fra The Sound of Perseverance. Under nytt navn fortsatte han å utvikle progressiv metal. Schuldiner komponerte alt materiale alene, og hans karakteristiske gitarspill var gjenkjennelig, men sang og atmosfære var annerledes. I 1998 hadde Death utviklet seg langt fra sine røtter som en av pionerne innen death metal. På deres siste album var det kun små rester av sjangeren som hadde skapt dem, til fordel for et knusende komplekst kaos av ekstrem metal. The Fragile Art of Existence var mindre kaotisk og mer tilgjengelig, men på en merkverdig måte likevel skåret ut av samme stamme. Låtene på de to platene overlappet hverandre når det gjaldt innspillingstidspunkt og komposisjonsmessige grep. Det var hovedsakelig arrangementene og aggressiviteten som skilte dem, med gjennomgående mer ekstreme grep på The Sound of Perseverance.

Under Control Denied-paraplyen ble progressiv metal, power metal, en dose thrash og tradisjonell heavy metal kombinert på oppsiktsvekkende vis. Tim Aymar var en mer tradisjonell metalvokalist enn Schuldiner, og med sin mer konvensjonelle (men langt fra ordinære) sangstil dro han musikken i mer tilgjengelig retning. Låtene varte fra fire til ti minutter, med det avsluttende tittelsporet som det lengste – og som platens største høydepunkt. Sangen oppsummerte alt som var bra med albumet: glimrende spill fra alle involverte, fengende riff, stilige gitarsoli og kraftfull vokal. Selv om kvintetten lente seg på ulike sjangergrep, var det alltid med en original vri.

Særlig powermetal kan være et farlig område å bevege seg inn i, med risiko for å bli pompøs og melodramatisk. Aymar unngikk dette uten problemer, naturligvis godt hjulpet av de glimrende musikernes klisjéfrie spill. Han strakk seg tidvis mot skrikende vokal, noe som sørget for at platen også hadde en kobling til ekstrem metal.

Rating: 8/10