Frank Zappa – Chunga’s Revenge (Bizarre/Reprise LP, 1970)

1) Transylvania Boogie; 2) Road Ladies; 3) Twenty Small Cigars; 4) The Nancy & Mary Music; 5) Tell Me You Love Me; 6) Would You Go All The Way?; 7) Chunga’s Revenge; 8) The Clap; 9) Rudy Wants To Buy Yez A Drink; 10) Sharleena

Bak et omslag der Frank Zappa gjespet solid, skjulte det seg starten på et nytt kapittel i karrieren. Chunga’s Revenge markerte starten på en ny fase. Han innledet her et atten måneders langt samarbeid med Mark Volman og Howard Kaylan. De to hadde bakgrunn fra The Turtles, kjent for verdenshiten Happy Together. De ble en del av den nye utgaven av The Mothers of Invention, forkortet til The Mothers. Bandet besto ellers av engelskmannen Aynsley Dunbar (trommer), jazzmusikeren George Duke (tangenter), Jeff Simmons (bass, gitar) og den gamle kjenningen Ian Underwood (tangenter, gitar og blåsere). Sistnevnte var den eneste gjenværende fra den opprinnelige utgaven av The Mothers of Invention.

Volman og Kaylan, under pseudonymene Flo & Eddie, fungerte som en kombinasjon av sangere og stunt-skuespillere. Innslagene deres, drøy underbuksehumor og karikerte stemmer, delte fansen. Selv om det ofte fremsto som teit, viste de også glimt av vokal dyktighet, som i Sharleena og Tell Me You Love Me. Likevel var påvirkningen deres på Chunga’s Revenge liten, og albumet ble det mest vellykkede Zappa-prosjektet de deltok på.

Til tross for det nytt band ble Chunga’s Revenge gitt ut som Zappas andre soloalbum. De ti låtene var en rampete blanding av jazzrock, avantgardistisk improvisasjon og tradisjonelle rock- og poplåter. Albumet manglet helhet, sammenlignet med for eksempel Hot Rats. Lytteren ble kastet fra ett musikalsk rom til et annet i et stadig tempo. Opptakene strakte seg over perioden fra sommeren 1969 og frem til sommeren året etter, og inkluderte studioinnspillinger og ett konsertopptak. Konsertopptaket, den ni minutter lange The Nancy & Mary Music, var en improvisasjon som opprinnelig var en del av King Kong. Selv om lyden var litt mager, hadde Zappas gitar en sentral plass, og det ble være feil.

Transylvania Boogie og tittelsporet var begge instrumental jazzrock. De låtene stammet fra Zappas midlertidige band før det nye The Mothers ble dannet. Tittelsporet imponerte med lange soli fra Underwood og Zappa, mens Transylvania Boogie satte søkelys på Zappas solospill over en enkel melodi. Tittelen var trolig en hyllest til komponisten Béla Bartók, en av Zappas helter, som var født i Transylvania. Twenty Small Cigars var nærmest ren jazz og var en rolig, svingende vise, igjen med Zappas gitar i førersetet.

Låtene med sang handlet i stor grad om livet på veien og forholdet til groupies. Zappa beskrev selv Chunga’s Revenge som en forløper til filmen og albumet 200 Motels, som utforsket dette temaet. Tekstene flørtet ofte med underbuksehumor, men holdt seg stort sett unna det verste griseriet. Road Ladies var en hyggelig blues om savn av sin kjære på turné. Tell Me You Love Me rocket uvanlig hardt til Zappa å være. Riktignok minnet den mistenkelig mye om The Condors’ Do You Love Me, men det hindret ikke at den var vellykket.

Would You Go All The Way? og Rudy Wants To Buy Yez A Drink var mindre vellykkede. Førstnevnte var en mannssjåvinistisk grisevise, mens Rudy blandet doo-wop, rock & roll og varieté uten å lykkes.

Avsluttende Sharleena rettet opp inntrykket. Den var albumets høydepunkt – en herlig ballade med strålende innsats fra Flo & Eddie og et refreng som gjorde den uforglemmelig.

Vurdering: 7,5/10