Creedence Clearwater Revival – Live At Woodstock (Craft/Fantasy cd, 2019)

1) Born on the Bayou; 2) Green River; 3) Ninety-Nine and a Half (Won’t Do); 4) Bootleg; 5) Commotion; 6) Bad Moon Rising; 7) Proud Mary; 8) I Put a Spell on You; 9) The Night Time Is the Right Time; 10) Keep on Chooglin; 11) Suzie Q

Creedence Clearwater Revival – Live In Europe (Fantasy 2LP, 1973)

1) Born On The Bayou; 2) Green River/Suzie Q; 3) It Came Out Of The Sky; 4) Travelin’ Band; 5) Fortunate Son; 6) Commotion; 7) Lodi; 8) Bad Moon Rising; 9) Proud Mary; 10) Up Around The Bend; 11) Hey Tonight; 12) Keep On Chooglin’

Til å være et så stort band foreligger det forbløffende lite konsertopptak av CCR. Og de som finnes ble alle utgitt etter at de var oppløst. I 1973 kom Live In Europe, med opptak fra turneen CCR gjennomførte i 1971. I 1980 dukket «The Concert» opp, et album som opprinnelig ble titulert The Royal Albert Hall Concert, helt til plateselskapet fant ut at opptakene var hentet fra en konsert i Oakland i 1970. I 2019 kom omsider Live At Woodstock, med hele konserten de spilte på hippiefesten tilbake i 1969. Vi forbigår The Concert i stillhet (selv om det ikke var et dårlig album) og konsentrerer innsatsen om de to øvrige albumene, som til sammen viste frem de to konstellasjonene av CCR.

CCRs sett på Woodstockfestivalen har vært innhyllet i en viss mystikk. Bandet, og spesielt John Fogerty, var ifølge ryktene ikke fornøyd med egen innsats, og tillot ikke at opptak fra konserten ble med i filmen om Woodstock, og heller ikke på de delene av konserten som ble utgitt på plate. Da alt som skjedde fra scenen denne helgen i Woodstock omsider ble utgitt i sin helhet i 2019, på Rhino’s Back To The Garden boks med 38 cd-er, ble omsider CCRs konsert tilgjengelig. Konserten ble også utgitt på egen hånd.

Da CCR omsider gikk på scenen i Woodstock hadde klokken passert midnatt, etter at Grateful Dead hadde tøyd settet sitt ut. Bare ekstranummeret til Dead, en 50 minutters versjon av Turn On Your Lovelight, var nesten like langt som hele settet til CCR. CCR måtte spille for et slitent publikum, og det var kanskje grunnen til at de opplevde egen innsats som middels. Ved lytting til hvordan det egentlig hørtes ut, hadde Fogerty og co ingenting å skjemmes over. De fire leverte et heidundrende sett rock & roll, som må ha blåst blomsterkransene av hippienes hoder og hender. Bandet hadde ingen problemer med energi og sjarm fra scenen, der de pumpet ut egne klassikere og sine mest kjente coverversjoner. Etter ni kortere låter, avsluttet de med to ti minutter lange monsteravrivninger; først Keep On Chooglin’ i en grusende versjon, hvor John omtrent reiv gitaren i filler så feedbacken hylte mot månen, og til slutt en buldrende og sprakende, ond versjon av Suzie Q.

For den jevnt interesserte er Live At Woodstock den eneste konsertplaten man trenger med CCR. For de av oss som liker å grave dypere, er Live In Europe et smått frustrerende, men interessant dokument. På dobbel-albumet var CCR en trio. Det i seg selv var interessant, å høre hvordan John Fogerty, Stu Cook og Doug Clifford klarte seg som powertrio. Konklusjonen var at de klarte seg rett så bra. Cook og Clifford tok litt større plass enn i kvartettformatet fra tidligere, men det falt naturligvis store byrder på Fogerty, som spilte både rytme- og solo, i tillegg til å synge. Det låt riktignok tidvis litt spedt i forhold til da broder Toms rytmegitar lå og duret over kompet, men stort sett klarte han seg bra alene. Da var det verre med lyden, som ikke hevet seg veldig mye over middels pluss bootleg nivå, noe som reduserte lytteropplevelsen noen hakk. Likevel var versjonene av spesielt Travelin’ Band og Fortunate Son sterke bevis på at CCR også dugde som trio.

Rating: Live At Woodstock: 7,5/10

Rating: Live In Europe: 6,5/10