Carcass – Surgical Steel (Nuclear Blast cd, 2013)

1) 1985; 2) Thrasher’s Abattoir; 3) Cadaver Pouch Conveyor System; 4) A Congealed Clot Of Blood; 5) The Master Butcher’s Apron; 6) Noncompliance To ASTM F 899-12 Standard; 7) The Granulating Dark Satanic Mills; 8) Unfit For Human Consumption; 9) 316L Grade Surgical Steel; 10) Captive Bolt Pistol; 11) Mount Of Execution

Carcass fikk hvile i ti år før medlemmene startet å revitalisere det legendariske slagskipet. I myten om bandet, som fikk bygge seg opp gjennom disse årene, hadde den uheldige Swansong liten plass i historiefortellingen. Legenden om Carcass ble bygget på de fire første albumene, som alle fortjener en plass i metalhistorien. Da de begynte å røre på seg igjen, fikk Steer, Walker og Amott med seg trommeslager Daniel Erlandsson, kjent fra Arch Enemy, hvor han spilte sammen med Amott. Erlandsson erstattet Ken Owen, som hadde slitt med å komme tilbake etter et hjerneslag i 1999. Den ny-gamle utgaven av Carcass var aktive på konsertfronten i 2008, 2009 og 2010, med turneer i New Zealand, Australia, Nord- og Sør-Amerika, samt opptredener på flere festivaler i Europa. Earache benyttet anledningen til å gjenutgi gruppens katalog i lekre CD-utgaver med bonusmateriale og DVD-er.

Noe nytt album var imidlertid ikke på trappene før det ble kjent at Steer og Walker hadde begynt å skrive låter sammen igjen. I september 2013, seks år etter comebacket, dukket Surgical Steel opp på bandets nye plateselskap, Nuclear Blast. På dette tidspunktet var Carcass redusert til en trio. Både Amott og Erlandsson hadde gitt seg, og Steer og Walker valgte kun å erstatte Erlandsson. Inn kom den britiske trommeslageren Daniel Wilding, som tidligere hadde spilt i Aborted og Trigger The Bloodshed. Trioen fikk med seg produsenten Colin Richardson, som hadde fulgt bandet i lang tid.

Surgical Steel ble møtt med åpne armer av musikkpressen. Platen ble kåret til årets album av Decibel, den toneangivende publikasjonen for metalfans, og også Terrorizer hyllet Carcass’ comeback. Og det var et sterkt album veteranene leverte. Surgical Steel var et energisk og friskt comeback som stilmessig (heldigvis) lå nærmere Heartwork enn Swansong. Trioen leverte et stykke melodiøs death metal av høy kvalitet, om enn ikke helt på nivå med klassikere som nevnte Heartwork og Necroticism – Descanting the Insalubrious.

Der Carcass på sine fire første plater (vi ser bort fra Swansong) fornyet seg hver eneste gang, var det velkjente toner denne gangen. Surgical Steel leverte semi-kommersiell death metal i tradisjonen etter deres eget Heartwork og At the Gates’ Slaughter of the Soul. Richardson ga bandet et polert, dynamisk og fett lydbilde som kledde låtene godt. Det var heller ikke noe å utsette på riff eller melodilinjer – bandet hadde fortsatt evnen til å levere hamrende rifforama som fenget hele veien. Jeff Walkers vokal passet materialet langt bedre enn Swansongs, og Wilding viste seg som en veldig kompetent trommeslager, minst på nivå med forgjengeren Morris. Mye å glede seg over, altså. Likevel satt undertegnede igjen med en liten følelse av skuffelse. Basert på låter og lydbilde var det umulig å ikke sammenligne med Heartwork, og her ble Surgical Steel noen nummer for små. Selv om platen som helhet var fengende, underholdende og jevn, var det lite som matchet nivået på Heartwork. Faktisk var det vanskelig å trekke frem enkeltspor som virkelig skilte seg ut. Alt holdt en god standard, men manglet likevel det lille ekstra som kjennetegner klassikere. Slik var det å konkurrere med seg selv og sin fantastiske arv. Et unntak var den lange, nesten-progressive Mount of Execution, som lå pent plassert til slutt. Verdt å nevne var også den latterlig fengende Thrasher’s Abattoir, unnagjort på under to minutter, som var en eksplosiv energibombe av sjeldent kaliber.

Kanskje var det urettferdig å sammenligne Carcass’ første album på 17 år med noen av de beste platene i moderne metalhistorie. I forhold til konkurransen i 2013 hadde Carcass uansett lite å skamme seg over. Surgical Steel var ett av de beste metal-albumene som kom ut det året, og en nødvendighet for alle som liker sjangeren, på tross av visse svakheter.

Rating: 8/10