Buddy Holly – Buddy Holly (Coral LP, 1958)

1) I’m Gonna Love You Too; 2) Peggy Sue; 3) Look At Me; 4) Listen To Me; 5) Valley Of Tears; 6) Ready Teddy; 7) Everyday; 8) Mailman, Bring Me No More Blues; 9) Words Of Love; 10) (You’re So Square) Baby I Don’t Care; 11) Rave On; 12) Little Baby

The Crickets var et hett navn høsten 1957, og de fire avsluttet året med å opptre på The Ed Sullivan Show 1. desember, hvor de fremførte sine to store hits, That’ll Be The Day og Peggy Sue. The Ed Sullivan Show var en stor begivenhet. Programmet gikk på CBS fra 1948 til 1971 (!) og hadde mange av tidens største artister på scenen. Buddy Holly og The Crickets ble invitert tilbake mot slutten av 1958, men opptredenen endte i bråk. Holly ønsket å fremføre Oh, Boy! noe Sullivan var imot, da han mente sangen var for vill og bråkete – utrolig nok. Holly stod på sitt, noe som førte til at Sullivan kuttet opptredenen fra to sanger til én og i tillegg skrudde av mikrofonen til Hollys gitar.

Starten på 1958 brakte med seg omfattende turnering og en ny plate. I månedsskiftet februar/mars slapp Coral Records Buddy Hollys selvtitulerte soloalbum, etter at de siste innspillingene til platen ble gjort i januar samme år. Det kortspilte albumet var unnagjort på 24 minutter og inkluderte de allerede utgitte singlene Words of Love / Mailman, Bring Me No More Blues, Peggy Sue / Everyday og I’m Gonna Love You Too. I tillegg ble Rave On utgitt på 7-tommers singel i april. Av disse var det Peggy Sue og Rave On som gjorde seg bemerket på listene. Peggy Sue ble en stor slager på begge sider av Atlanteren, mens Rave On gjorde det godt i Storbritannia.

«Buddy Holly» var med andre ord et typisk tidlig rock & roll-album; en oppsummering av låter utgitt på singel, som fortsatt var det dominerende formatet og skulle forbli det i mange år. Likevel klarte Holly og bandet, i likhet med The «Chirping» Crickets, å sy sammen et helhetlig album. De satte sammen en passe miks av originallåter og velvalgte coverversjoner. Holly selv var med på å skrive Listen to Me, Everyday og Words of Love. Trommeslageren i The Crickets, Jerry Allison, var også en dyktig låtskriver. Han skrev Peggy Sue og Look at Me sammen med produsent Norman Petty, selv om han påstod at Buddy Holly egentlig skulle vært kreditert for Peggy Sue, noe han også ble etter sin død. Uansett hvem som skulle ha æren, var Peggy Sue, opprinnelig titulert Cindy Lou etter Hollys niese, en av de definitive låtene fra slutten av 1950-tallet. Med sin rullende rytme og umiskjennelige refreng er det en låt «alle» har hørt. Blant artistene som senere gjorde sine versjoner, finner vi John Lennon, The Hollies og The Beach Boys.

Sonny West, som også samarbeidet med Norman Petty, var den første til å spille inn Rave On, men Holly som gjorde sangen til sin egen, ikke minst gjennom sin karakteristiske «hiccup»-vokal. Den svingende miksen av rock & roll og R&B gjorde den til en hit. Også de andre originalkomposisjonene holdt høyt nivå og bestod, som resten av albumet, av rock & roll og tidstypisk popmusikk. Little Baby var for eksempel en skikkelig humørpille. Lydbildet var usedvanlig friskt og nyskapende. Holly spilte aldri blueslicks slik Chuck Berry gjorde, men med utgangspunkt i countrymusikken utviklet han en moderne gitarstil med kontrapunkt og flere melodilinjer i samme låt – en teknikk som åpenbart inspirerte The Beatles.

Holly gjorde en fin versjon av Fats Dominos 1957-hit Valley of Tears, med et surklende orgel i bakgrunnen. Buddys lyse stemme, kombinert med orgelets nærmest kirkelige klang, ga hans utgave en unik blanding av country og R&B. Han var derimot mindre heldig med Ready Teddy, hvor han på sjeldent vis forsøkte å tøffe seg. Den låten vil for alltid tilhøre Little Richard, som gjorde den først, før Elvis Presley udødelig gjorde den med sin versjon på sin første opptreden på The Ed Sullivan Show i september 1956. Holly lyktes bedre med (You’re So Square) Baby I Don’t Care, skrevet av Leiber og Stoller og gjort kjent av Elvis i 1957 i filmen Jailhouse Rock.

Rating: 8/10