The 3rd And The Mortal – Tears Laid In Earth (Voices of Wonder cd, 1994)

1) Vandring; 2) Why So Lonely; 3) Atupoéma; 4) Death-Hymn; 5) Shamal; 6) Trial of Past; 7) Lengsel; 8) Salva Me; 9) Song; 10) In Mist Shrouded; 11) Oceana    

Trondheimsbandet The 3rd And The Mortal ga ut fire album og to EP-er mellom 1993 og 2002, før de rundet av karrieren med Project Bluebook: Decade of Endeavour i 2005, som var en samling med sjeldne spor og uutgitte innspillinger.

De startet opp i 1990 under navnet Nightfall, som et melodisk death metal-band. I løpet av de neste 15 årene skulle de strekke ut vingene og inkorporere alt fra doom metal, gothrock og progressiv rock til elektronika i musikken sin. Resultatet ble fire vellykkede album, utgivelser som hadde fortjent en mer prominent plass i historien om norsk rock på 90- og 2000-tallet.

I 1992 kom Kari Rueslåtten inn som vokalist, samtidig som bandet skiftet navn til The 3rd And The Mortal. Besetningen bestod da av Kari Rueslåtten (sang, keyboards), Trond Engum (gitar), Geir Nilsen (gitar), Finn Olav Holthe (gitar), Bernt Rundberget (bass) og Rune Hoemsnes (trommer). Denne besetningen spilte inn en demo i 1993, før de debuterte for alvor med EP-en Sorrow i september 1994. Kun noen uker senere slapp de sitt første album, Tears Laid in Earth, på det Oslobaserte selskapet Voices of Wonder.

Det var få spor av death metal da Tears Laid in Earth kom ut. I 1994 hadde Tbandet perfeksjonert en atmosfærisk doom-metal med tydelige åndelige linjer til gotisk rock fra tidlig på 80-tallet, samt innslag av folkemusikk. Låtene skled sakte frem over et kaldt, tåkete landskap, med den fenomenale Rueslåtten i front. Hun svevde over endeløse lag av gitarer med sin engleaktige sang og måtte aldri kjempe for plass, til tross for at bandet mønstret tre gitarister. Rueslåtten fikk all den plassen hun trengte og fortjente. Hun var den definitive x-faktoren på Tears Laid in Earth, på et album som allerede hadde de beste forutsetninger gjennom sterkt materiale og en produksjon som var både tilbakeholden nok og sofistikert nok til å la nyansene i musikken slippe gjennom til lytteren.

Tears Laid in Earth var depressiv og «tung» i det mentale anslaget, men aldri brutal på samme måte som for eksempel Candlemass eller Cathedral. The 3rd And The Mortal var like virkningsfulle og brønndype, men med litt andre virkemidler; trønderne konsentrerte seg om å bygge katedraler av lyd, fylt med kulde, fjell, huldre og fortapte sjeler. Tekstene dryppet av tap, lengsel, sinne, frykt, fortvilelse og begjær, og sendte tankene til folkeeventyr, sagaer og eldgamle overtro. Slik hadde de visse bånd til den samtidige norske black metal- og vikingmetalscenen, uten å være ute i samme musikalske ærend som de mest ekstreme aktørene.

Musikken var melankolsk på grensen til det affekterte, men bandet holdt seg hele tiden på rett side av den magiske streken. Rueslåtten sang for det meste på engelsk, men det var også to spor på norsk, noe som var usedvanlig virkningsfullt og gjorde musikken enda nærere for norske lyttere. Vandring og Lengsel var fullstendig dominert av Rueslåttens stemme. Særlig Lengsel, hvor hun kun ble akkompagnert av bass, var slående.

Det kunne innvendes at 66 minutter med Tears Laid in Earth var en kraftig dose. Likevel var det ikke vanskelig å holde interessen oppe, mye takket være Rueslåttens magiske stemme, men også på grunn av et låtmateriale som hele veien holdt høyt nivå. Selv om det var langt mellom de direkte fengende partiene, fengslet musikken hele veien. De to instrumentale sporene bidro også til å bryte opp albumets atmosfære på en fin måte. Avslutningssporet Oceana måtte ta «skylden» for at platen ble såpass lang. Låten strakk seg nemlig ut over nesten 19 minutter. Men det var ikke ett sekund for mye, den var albumets ubestridte høydepunkt. Her viste bandet virkelig hva de kunne, fra de innledende opptakene av bølgeskvulp via klassisk doom/goth-metal, videre til hissende tung ren metal, som så gled over i atonale synthslynger, tilbake til blytung metall – før alt til slutt kulminerte i lag på lag med Rueslåttens vokal, omgitt av bølgenes brus. Alvene og furiene undret seg og snakket i munnen på hverandre idet Tears Laid in Earth åndet ut.

Rating: 8,5/10