The Dream Syndicate – Ghost Stories (Enigma LP, 1988)

1) The Side I’ll Never Show; 2) My Old Haunts; 3) Loving the Sinner, Hating the Sin; 4) Whatever You Please; 5) Weathered and Torn; 6) See That My Grave Is Kept Clean; 7) I Have Faith; 8) Someplace Better Than This; 9) Black; 10) When the Curtain Falls

The Dream Syndicate – Live At Raji’s (Enigma 2LP, 1989)

1) Still Holding on to You; 2) Forest For The Trees; 3) Until Lately; 4) That’s What You Always Say; 5) Burn; 6) Merrittville; 7) The Days of Wine and Roses; 8) The Medicine Show; 9) Halloween; 10) Boston; 11) John Coltrane Stereo Blues

Platebransjen fortsatte å skape problemer for The Dream Syndicate. Ikke lenge etter at Out of the Grey kom ut, ble deres australske plateselskap Big Time involvert i en fusjon, og dermed var det over og ut for Steve Wynn og co. Bandet fikk etter hvert en ny kontrakt, denne gang med Enigma Records. Musikalsk sett var det et passende hjem: artister som The Smithereens, Sonic Youth, Green On Red og Game Theory holdt også til der, og selskapet hadde distribusjon via Capitol. Ghost Stories ble riktignok ingen kommersiell suksess, men Enigma sørget i det minste for at det glimrende albumet ble gitt ut.

Besetningen var den samme som på Out of the Grey. For første gang hadde bandet samme medlemmer to plater på rad. I tillegg bidro Chris Cacavas (Green On Red) med piano og keyboards. De fikk Elliot Mazer til å produsere albumet. Han hadde jobbet med flere av Wynns største forbilder, så som Neil Young, The Band, Bob Dylan, Janis Joplin og Jack Nitzsche. Mazer ga Ghost Stories et organisk og levende lydbilde, med nok råskap og gitargrus til at de tyngre sporene virkelig fikk rom til å puste. Produksjonen skilte seg markant fra den som ble Out of the Grey til del.

Musikalsk var Wynn forankret i samme tradisjoner som før, men låtene var mer varierte. Her var det kraftfulle utblåsninger som The Side I’ll Never Show, Weathered and Torn og Loving the Sinner, Hating the Sin, såre pianoballader i Whatever You Please og Someplace Better Than This og fengende countryrock i When the Curtain Falls og saftige Black. Det var også plass til en cover; en rusten og mørk versjon av Blind Lemon Jeffersons See That My Grave Is Kept Clean, som passet utmerket inn i albumets tekstunivers, som var mørkt, desillusjonert og gjennomsyret av anger og dødsangst.

Forholdet mellom Mazer og Wynn var til tider anstrengt, men det var liten tvil om at veteranprodusenten fikk det beste ut av frontmannen. Tekstene var blant Wynns sterkeste, og de fikk god drahjelp fra bandets inspirerte og presise spill. Ghost Stories var riktignok en ganske tradisjonell rockeplate uten de store nyvinningene, men den viste med tydelighet at kombinasjonen sterke sanger, velformulerte tekster og musikalsk muskelkraft fortsatt hadde mye å by på.

Bandets første periode ble avrundet med konsertplata Live at Raji’s, utgitt i januar 1989 – én måned etter at medlemmene gikk hvert til sitt. Opptakene stammet fra en klubbkveld på hjemmebane i Los Angeles, foran et entusiastisk publikum på drøyt 200 trofaste fans. The Dream Syndicate var i sitt ess og leverte et sett med røff, gitarbasert rock, med en energi som nærmet seg punkens. Sangene fra Ghost Stories glimret med sitt fravær, noe som skyldtes at materialet fortsatt var under utvikling da konserten ble spilt inn. Men det manglet ikke på kvalitetsstoff fra de tre første platene. Spesielt Boston og Forest for the Trees (fra Out of the Grey) fikk nytt liv i konsertversjonene, med mer råskap og energi enn studioopptakene kunne vise til. Men også låtene fra bandets to første klassikere ble ivaretatt med nerve og autoritet.

Live at Raji’s dokumenterer ett av 80-tallets mest undervurderte rockeband i toppform, og er uunnværlig for alle som liker lyden av elektriske gitarer spilt altfor høyt. Elliot Mazer hadde allerede tatt plass bak miksebordet under denne konserten, og det var ingen tilfeldighet at han senere klarte å fange bandets essens på Ghost Stories.

Steve Wynn gikk videre til en lang solokarriere, før han mange år senere gjen tente gnisten og blåste nytt liv i The Dream Syndicate.

Rating begge: 8/10