Frank Zappa – Studio Tan (DiscReet LP, 1978)

1) The Adventures Of Greggery Peccary; 2); Lemme Take You To The Beach 3) Revised Music For Guitar And Low-Budget Orchestra; 4) RDNZL

Med Studio Tan opplevde Zappa den fryktelige følelsen av å miste kontrollen over utgivelsen av egen musikk. Warner tok seg til rette og delte opp Läther i porsjoner, og den første utgivelsen etter Zappa in New York (som Zappa selv hadde kontroll på) ble Studio Tan. Bak et sjeldent håpløst plateomslag til Garry Panter å være, skjulte det seg innspillinger som for det meste stammet fra sessions mellom 1974 og 1976. Omslaget brøt så kraftig med alt som tidligere hadde kommet fra Zappa at det knapt var til å tro. Hva tenkte Warner på? Utrolig nok ga Zappa etter hvert sin aksept til å bruke dette omslaget.

Om man lytter seg gjennom de fire albumene som skulle utgjøre Läther, eller den «offisielle» utgaven som kom på tre CD-er i 1996, er det mulig å forstå Warners kalde føtter; her var det ikke mye kommersielt potensial. Å servere det hele i en boks med fire LP-er ville heller ikke bidratt til storsalg. Det gjorde heller ikke platene hver for seg, med unntak av Zappa in New York, som var den eneste som gjorde særlig ut av seg på salgslistene. Studio Tan måtte nøye seg med en 157. plass i USA.

Hovedsporet på Studio Tan var den sidelengde The Adventures of Greggery Peccary, som strakk seg over 21 minutter og sannsynligvis var spilt inn i 1974. Musikerne var Zappa, George Duke, Bruce og Tom Fowler samt Chester Thompson, i tillegg til at andre musikere la på overdubs senere. Verket ble skrevet i 1972, og figurerte i en enda lengre og instrumental versjon på The Grand Wazoo-turneen. I studioinnspillingen hadde den forvandlet seg til en typisk Zappa-kommentar og harselas over pretensiøs historiefortelling innen progrock. Slik sett var den i slekt med (særlig) Billy the Mountain og «eskimo-suiten» fra Apostrophe (‘).

The Adventures of Greggery Peccary var langt mer sofistikert enn Billy the Mountain, og var i store strekk en instrumental prog-jazzrock-fusion-øvelse av beste Zappa-merke, med et formidabelt band i ryggen. Historien om villgrisen Greggery Peccary ble fortalt av Zappa, med hjelp av helium-vokal fra George Duke, og var en passe fornøyelig affære – der også Billy the Mountain selv dukket opp. I motsetning til Billy the Mountain var det fullt mulig å nyte de musikalske utskeielsene i The Adventures of Greggery Peccary, selv om undertegnede nok foretrekker den instrumentale, mer improviserte versjonen som ble tilgjengeliggjort på arkivutgivelsen Zappa Wazoo, med opptak fra The Boston Music Hall i 1972.

Lemme Take You to the Beach var en enkel poplåt med doo wop-helning, med vokal fra Davey Moire, sannsynligvis hentet fra innspillingen av Zoot Allures. Den var ikke særlig minneverdig, og det var lett å forstå at den ikke fikk plass på Zoot Allures. Den passet heller ikke spesielt godt inn på Studio Tan. De to resterende sporene var derimot begge typiske Zappa-instrumentaler, med kombinasjon av jazzrock, fusion og moderne klassisk og begge var givende lytting for Zappa-fans.

Revised Music for Guitar and Low-Budget Orchestra var en omskriving og bearbeidelse av Violin and Low Budget Orchestra, som Zappa hadde komponert og produsert til Jean-Luc Pontys King Kong-album fra 1969. Resultatet var typisk for Zappas arbeider på slutten av sekstitallet, og ville ikke gjort seg bort på Uncle Meat, med sin herlige kombinasjon av Zappas gitar, blåsere og elementer av Bartók. RDNZL var bygget over mye av samme lest, men var mer dominert av George Dukes pianospill og ikke minst Ruth Underwoods perkusjon. Den var lettere i anslaget, og bød på storstilt musisering fra hele ensemblet – og Zappa dro fram en skarp, tungt jazzrockende gitarsolo på tampen.

Rating: 7/10