Cave In – Live At Roadburn (Roadburn cd, 2018)

1) Youth Overrided; 2) The Calypso; 3) Everest; 4) New Moon; 5) Dark Driving; 6) Heartbreaks, Eartquakes; 7) Big Riff; 8) Sing My Loves

Cave In – Final Transmission (Hydra Head cd, 2019)

1) Final Transmission; 2) All Illusion; 3) Shake My Blood; 4) Night Crawler; 5) Lunar Day; 6) Winter Window; 7) Lanterna; 8) Strange Reflection; 9) Led to the Wolves

Medlemmene i Cave In var engasjert i flere prosjekter, og i årene etter utgivelsen av White Silence ble mye av kreativiteten brukt utenfor bandet. Stephen Brodsky hadde en parallell solokarriere gående gjennom 2000-tallet, og etablerte senere Mutoid Man, som ga ut album i både 2015 og 2016. Caleb Scofield spilte en sentral rolle i Old Man Gloom og Zozobra, mens Adam McGrath og John-Robert Conners dannet trioen Nomad Stones sammen med Erik Syzska.

Først i 2017 tok de fire opp Cave In-tråden igjen, og på vårparten 2018 startet arbeidet med et nytt album. Etter en uke med demoinnspillinger i Massachusetts, døde Scofield i en bilulykke på vei hjem til familien. Tragedien satte naturlig nok en brå stopper for innspillingsarbeidet. De gjenværende medlemmene forsøkte å bearbeide det som hadde skjedd, og spilte blant annet flere konserter til inntekt for Scofields kone og to barn. En av disse e fant sted på Roadburn-festivalen i 2018, og ble senere utgitt på plate. Ved den anledningen besto Cave In kun av Stephen Brodsky og Adam McGrath, som på vakkert vis fremførte åtte låter med kun sang, akustiske gitarer og litt synthesizer. Resultatet ble en sterk hyllest til Scofield, både gjennom dialogen med publikum og ikke minst gjennom eminente versjoner av noen av gruppens beste låter. Live at Roadburn viste både at de to var glimrende musikere og sangere, og at sangene bar det nedstrippede formatet godt.

På nyåret 2019 tok de opp igjen arbeidet med demoene de hadde spilt inn før Scofield døde. Med hjelp fra tekniker Andrew Schneider og videre arbeid med de røffe opptakene fra øvingslokalet, fikk de ferdigstilt et nytt album – med Scofields bidrag intakt. Det ble en rørende hyllest, kronet med de tre gjenlevende medlemmenes delte vokal på Shake My Blood, som ble spilt inn etter Scofields bortgang. Tittelsporet var basert på et opptak Scofield hadde sendt til de andre, med en idé til en låt, alene med akustisk gitar og nynnende vokal. Det var sterk lytting. Albumet fortsatte med Still Illusion, basert på en tekst Scofields kone hadde funnet og delt med bandet.

Final Transmission var riktignok fri for Scofields karakteristiske, grove vokal, men var for øvrig et typisk Cave In-album. Musikalsk minnet platen om mesterverket Jupiter, med sin originale blanding av metal og progressiv rock, og alt preget av bandets teft for fengende melodier og overraskende vendinger. Det var med andre ord lite nytt å finne på Final Transmission, men det var like fullt en fornøyelig lytteopplevelse, mye takket være deres aldri sviktende evne til å lage gode låter, sterke hooks og saftige, tunge gitararrangementer. Lite her minnet om bandets røtter i metalcore, som stadig var tydelige på White Silence. Dette var imidlertid ikke noe stort savn. Det var lett å tenke at den stilen var godt utforsket, og at det var mer å hente i videreutviklingen av idéene fra Jupiter. Det viste de til fulle i nevnte Shake My Blood, og ikke minst i den uvanlige, shoegaze-pregede Lunar Day.

Final Transmission var kanskje ikke Cave Ins beste album, og nykommere bør nok starte med Jupiter og Until Your Heart Stops. Likevel er det et album det er verdt å ta vare på for bandets tilhengere.

Rating Live At Roadburn: 7,5/10

Rating Final Transmission: 7,5/10