Asva – What You Don’t Know Is Frontier (Southern Records cd, 2008)

1) What You Don’t Know Is Frontier; 2) Christopher Columbus; 3) A Game in Hell, Hard Work in Heaven; 4) A Trap for Judges

Tre år etter Futurists Against the Ocean ga Asva ut sitt andre «ordinære» album. What You Don’t Know Is Frontier var dedikert til Michael Dahlquist, Stuarts bror, som øde i en bilulykke i 2005. I utbretts­omslaget stod det helt enkelt: «Because of Michael».

Det var ikke lett å spore direkte referanser til sorgen og fortvilelsen i musikken på det 69 minutter lange albumet, med unntak for den lange, glidende avslutningen på A Trap for Judges, hvor et kirkeorgel sørgmodig spilte seg ut i et endeløst, hvilende mentalt territorium. Likevel kunne hele platen spilles som en saktmodig renselse, slik den beste doom-metalen kan gjøre. Albumet var som en lukket sirkel, en evig vandring i et tungt, varmt klima, som likevel inneholdt nok nyanser – og, tør jeg si det, musikalske finesser – til både å skape spenning og holde på lytterens interesse. For selv om låtene var lange og repeterende, og dermed godt egnet som bakgrunnsmusikk til andre sysler, var det først når man lyttet konsentrert på høyt volum (gjerne med hodetelefoner) at What You Don’t Know Is Frontier virkelig kom til sin rett.

Asva bestod denne gangen av Trey Spruance (gitar), Milky Burgess (gitarer), G. Stuart Dahlquist (harmonium/kirkeorgel, bass, gitarer), Brad Mowen (alias B.R.A.D) (trommer) og Troy Swanson (orgel, synthesizer). De fem fikk hjelp av vokalist Holly Johnson på mektige A Game in Hell, Hard Work in Heaven, som var albumets eneste spor med vokal.

Albumet åpnet med det 16 minutter lange tittelsporet, som slepte seg i vei på nedstemte gitarer i lag på lag, som raskt ble fylt ut av orgel og etter 10 minutter en nydelig, småskummel baritongitar fra Spruance. Det ga let kraftig løft over i en ny atmosfære, før hele bandet veltet inn med en supertung avslutning. Asva hadde samme evne som Earth og Sunn O))) til å holde igjen – å ikke falle for fristelsen til å la billige effekter løse opp stemningen – samtidig som de tilførte nok dynamikk til at selv de som ikke vanligvis oppsøker avant metal av mørkeste sort kunne henge med.

Christopher Columbus åpnet rumlende og abstrakt, før gitarene sakte boret seg vei gjennom cymbaler, bass og synth, og skapte en stinkende, vrien blanding av sinne (?) og fortvilelse (?). Det var vakkert på sitt nedgravde vis. Her glimret riffene fra åpningssporet mer eller mindre med sitt fravær, til fordel for lange, ensomme toner som dirret i et forurenset, giftig landskap. Etter åtte minutter forsøkte trommene å ta over kontrollen med tribale, hamrende toner, men fikk stadig motstand fra det abstrakte koket, før bandet hentet seg inn i de to siste av de 13 minuttene; det var noe beroligende og trygt ved at lett gjenkjennelige gitarer riffet stykket hjem.

Innledningen til A Game in Hell, Hard Work in Heaven var dominert av orgel, og sendte tankene til progressiv rock, før Holly Johnson kom inn med sin lyse, «spisse» stemme, og gitarene – for en gangs skyld – spilte en virkelig melodi. Det var uvant til Asva å være, men desto mer virkningsfullt. Om Johnson, som jeg ikke har funnet mer informasjon om, sang en tekst på et fremmed språk eller bare vokaliserte, var faktisk vanskelig å få tak i. Men at hun låt formidabelt sammen med de syngende, skjærende gitarene, var det ingen tvil om. Mot slutten strammet gitar, bass og trommer grepet sakte, men sikkert, før de kastet alle hemninger og dro i vei i høyt tempo de siste minuttene. Det var et sjokk etter all den tyktflytende lavaen som hadde piplet ut av høyttalerne de første 35 minuttene av albumet.

I det monumentale sistesporet A Trap For Judges var musikken tilbake i slow motion, hvor synthesizer, gitarer, bass og trommer labbet frem som en skadeskutt tanks. Da var de tilbake i atmosfæren fra tittelsporet, med sitt insisterende, melodiløse rifforama. I likhet med åpningssporet inneholdt låten tilstrekkelig med variasjon, atmosfære og forskjellige stemninger til at interessen holdt seg hele veien.

Rating: 8/10