Frank Zappa – Sleep Dirt (Discreet LP, 1978)

1) Filthy Habits; 2) Flambay; 3) Spider Of Destiny; 4) Regyptian Strut; 5) Time Is Money; 6) Sleep Dirt; 7) The Ocean Is The Ultimate Solution

Frank Zappas tak på det norske publikum var forbløffende, og vi hjemme på berget kjøpte Sleep Dirt opp til en 16. plass på VG-lista, noe som var den beste plasseringen noe sted i verden. Det samme var tilfelle med Studio Tan, som gikk til 30. plass. I USA måtte han ta til takke med magre plasseringer for begge, og det var i grunnen bare nordmenn – og i Sleep Dirts tilfelle, svensker – som hadde noen særlig interesse for disse platene.

Sleep Dirt kom med et omslag tegnet av Gary Panter, hvor en drittklump med gule øyne stirret stygt mot lytteren. Drittklumpen var Hedorah fra den japanske filmen Godzilla vs. Hedorah, der Hedorah fremstod som hentet ut av H.P. Lovecrafts univers. Nok en gang var det grunn til å spørre hvordan Zappa kunne akseptere omslaget, men det er mulig han bare ville bli ferdig med hele avtalen med Warner og lot det stå til. Omslaget var ikke på noe vis til hinder for å nyte musikken, som bestod av 40 minutter instrumental jazzrock og fusion. Innspillingene stammet fra årene 1974 til 1976, med kjente og kjære Zappa-musikere som Patrick O’Hearn, Terry Bozzio, George Duke, Bruce Fowler, Chester Thompson, Ruth Underwood, Dave Parlato og James Youman, aka «Bird Legs».

Fire av låtene var tiltenkt Leather. Det var også plass til tre spor som Zappa hadde begynt å komponere i 1972. Disse skulle være en del av en planlagt science fiction-musikal med tittelen Hunchentoot. Det gjaldt Flambay, Spider of Destiny og Time Is Money, som alle var med i instrumentale versjoner på den opprinnelige utgaven av Sleep Dirt fra 1978. Zappa hadde opprinnelig planlagt at disse skulle ha kvinnelig vokal, og da Sleep Dirt ble utgitt på CD for første gang i 1991, haddeThana Harris lagt vokal på de tre sangene. Zappa hadde også fått Chad Wackerman til å legge nye trommespor på flere av låtene. Det var selvsagt noe Zappa sto fritt til å gjøre, men det var ingen tvil om at den originale Sleep Dirt var å foretrekke. Harris’ sang dro låtene i retning av taffeljazz, noe som brøt opp helheten og ga musikken et satt og kjedelig preg.

Zappa hadde opprinnelig tenkt å kalle platen Hot Rats III. Dermed må det ha vært meningen at den skulle ses i sammenheng med Hot Rats og Waka/Jawaka (også kalt Hot Rats II). Det var linjer å finne mellom disse tre utgivelsene, der alle tre konsentrerte seg om jazzrock og fusion, med en overvekt av sistnevnte. Sleep Dirt nådde ikke helt opp til de to forgjengerne, men stod seg likevel godt i det kresne selskapet, selv om den var litt ujevn. De tre låtene fra Hunchentoot holdt ikke samme nivå som de fire Leather-innspillingene, som til gjengjeld var utmerket. Filthy Habits var en røff trioinnspilling med Zappa, Bozzio (trommer) og Parlato (bass), der Frank må ha overdubbet gitarene mange ganger. Den var suggererende seig og samtidig innbydende, og en skjult perle i Zappa-katalogen. Regyptian Strut ble spilt inn samtidig med materialet på Studio Tan, men minnet mest om The Grand Wazoo-perioden. Bird Legs Youman spilte nydelig, dyp bass og Bruce Fowler bidro med diverse blåsere (via overdubs). Og det ble aldri feil at Ruth Underwood dukket opp. Bird Legs Youman dukket også opp i tittelsporet, som var en liten rusler for to akustiske gitarer. Den ble avbrutt etter tre minutter da det gikk i ball for Bird Legs («my fingers got stuck»). Det var et uvanlig øyeblikk i Zappa-katalogen – og et deilig sådant. Det var synd han ikke fikk utforsket den akustiske formen ytterligere.

Til slutt lå det nok en trioinnspilling, denne gangen med Zappa, O’Hearn (ståbass) og Bozzio. Jamen The Ocean Is the Ultimate Solution strakk seg over 13 minutter. Her beveget trioen seg mellom fusion og fri improvisasjon, og det var en sann fryd å høre dem egge hverandre fremover i et løst og samtidig innsmigrende stykke musikk.

Rating: 7,5/10