Chuck Berry – After School Sessions (Chess LP, 1957)

1) School Day (Ring Ring Goes The Bell); 2) Deep Feeling; 3) Too Much Monkey Business; 4) Wee Wee Hours; 5) Roly Poly; 6) No Money Down; 7) Brown Eyed Handsome Man; 8) Berry Pickin’; 9) Together (We Will Always Be); 10) Havana Moon; 11) Down Bound Train; 12) Drifting Heart

«Moren min sa, du og Elvis er ganske gode, men dere er ikke akkurat Chuck Berry», Jerry Lee Lewis.

«Chuck Berry is one of the greatest poets America has produced. His songs hit us like a

bolt of lightning», Paul McCartney.

Om man er i minste tvil om hvem som ble den største inspirasjonskilden innen rock, kan følgende statistikk være opplysende: The Rolling Stones spilte inn 11 av Chuck Berrys låter, Elvis minst sju, og The Beatles en hel haug. Bare i opptakene The Fab Four gjorde for BBC, er det dokumentert at de spilte åtte Berry-sanger. Chuck Berry var en av de suverent største inspirasjonskildene for Stones, Elvis, Beatles, Beach Boys, Bruce Springsteen – og ikke minst AC/DC. Angus og Malcolm Young brukte Berry-riff som grunnplanke for hele AC/DCs karriere.

Berrys betydning stoppet ikke ved at han inspirerte andre musikere. Han satte ord på følelsene og gleden til den første generasjonen teenagers over store deler av den vestlige verden. Sanger som Maybellene, You Can’t Catch Me, Too Much Monkey Business, Roll Over Beethoven, School Days, Rock and Roll Music, Sweet Little Sixteen, Johnny B. Goode, Around and Around og No Particular Place to Go satte fart i en ungdomskultur som ikke lot seg stanse. At Chuck Berry var en frisørutdannet, mørkhudet og nesten 30 år gammel mann, gjorde tilsynelatende lite. Tekstene og den usannsynlig fengende miksen av pop, country og blues brøt gjennom alle mulige barrierer. Han klarte på unikt vis å sette seg inn i hvordan det var å være 16 år – selv om han selv var tett på dobbelt så gammel.

Charles Edward Anderson Berry ble født 18. oktober 1926 i St. Louis. Oppveksten foregikk i mer beskyttede rammer enn det som var vanlig for svarte. Familien var så tett på middelklassen som en farget familie kunne komme på 1920-tallet. Han begynte tidlig å interessere seg for musikk, og opptrådte for publikum for første gang da han var 15 år gammel. Bakgrunnen og oppveksten var likevel ikke til hinder for at han havnet i trøbbel. I 1944 ble han dømt for væpnet ran og måtte tilbringe tre år i ungdomsfengsel. Berry skulle komme opp i problemer flere ganger i løpet av karrieren, blant annet med et nytt fengselsopphold i 1961–1962 som resultat. Etter at han kom ut av ungdomsfengselet, fikk han skikk på livet. Han giftet seg med Themetta Suggs i 1948. De to forble gift i 68 år – helt frem til Berrys død i 2017. Han utdannet seg til frisør og spedde på inntekten ved å spille på klubber i St. Louis med forskjellige band. Han var inspirert av T-Bone Walker, Muddy Waters, Elmore James, Big Joe Turner og Nat King Cole. Med andre ord: han var en bluesmann. I 1953 startet et langvarig samarbeid med pianisten Johnny Johnson. Sammen blandet de blues med country – til publikums overraskende positive respons.

I 1954 debuterte Berry på plate med singelen I Hope These Words Will Find You Well / Oh, Maria! på Ballad Records. Fart på sakene ble det først da han møtte brødrene Leonard og Phil Chess og begynte å gi ut singler på Chess Records. Hans første innspillinger for det legendariske plateselskapet fant sted i mai 1955 i Chicago – og resultatet ble umiddelbar suksess. Den første singelen, Maybellene, gikk til topps på r & b -listen og nådde femteplass på poplisten. Det ble starten på en lang rekke slagere, med jevnlige topp 10-plasseringer på r & b -listen, og flere store nasjonale pophits.

Chess fokuserte på singler, og da Chuck Berry omsider ga ut After School Session, hans første album, i mai 1957, var det kun det andre albumet elskapet hadde gitt ut. Berry var for øvrig også godt representert på det aller første albumet Chess ga ut: Rock, Rock, Rock! som ble sluppet i desember 1956 og var lydsporet til filmen med samme navn. Berry bidro med fire sanger (Maybellene, Thirty Days, You Can’t Catch Me og Roll Over Beethoven). Det samme gjorde The Moonglows og The Flamingos.

After School Session var et typisk album av sin tid. Av de tolv låtene var det kun to som ikke tidligere var utgitt som singler: Roly Poly og Berry Pickin’, som begge var instrumentale. Roly Poly var en saftig rock & roll-låt med nydelig fremvisning av Berrys gitarspill, mens Berry Pickin’ hadde preg av calypso, åpenbart inspirert av Harry Belafontes samtidige suksess, men inneholdt også klassisk rock & roll. At mange av sangene allerede var tilgjengelige, var ikke til hinder for at After School Session var et klassisk debutalbum. Musikken var ufattelig fengende, med et livlig, rått og skurrende lydbilde hvor blues og rock & roll gikk opp i en høyere enhet. Her var ren blues i Wee Wee Hours, No Money Down og det instrumentale Deep Feeling, klassisk rock & roll i School Day, Too Much Monkey Business og Brown Eyed Handsome Man, og inspirasjon fra Nat King Cole og doo-wop i Together og Drifting Heart. I tillegg kom det fenomenale Havana Moon, med sitt minimale komp fra gitar og bass – en av undertegnedes definitive favorittlåter fra 50-tallet – og den uvanlige Downbound Train, med sin rullende tog-rytme. Berry hadde med seg et fenomenalt band. I tillegg til hans faste samarbeids-partner Johnnie Johnson (piano), var størrelser fra Chicagos bluesscene med, som Willie Dixon (bass), Fred Below (trommer), Otis Spann (piano) og Jimmy Rogers (gitar). Det de kokte sammen på Wee Wee Hours og Deep Feeling var på høyde med klassisk, elektrisk Chicagoblues.

Det var likevel rock & roll-låtene som satte størst spor etter seg. Berry dro i gang låtene med gitarintroer som umiddelbart festet seg i hjerne og hjerte, før han diktet seg rett inn i hodene på ungdommene. Kombinasjonen av tekster og gitarmagi var årsaken til at han fikk så stort gjennomslag hos så mange, så lenge. Glem likevel ikke at Berry også var en sterk bluesartist, noe som ikke nødvendigvis kommer frem hvis man nøyer seg med en samlinger av hans største hits. Skal man få hele bildet av Chuck Berry, bør man oppsøke albumene og ikke bare singlene.

Rating: 9/10