Chuck Berry – Berry Is On Top (Chess LP, 1959)

1) Almost Grown; 2) Carol; 3) Maybellene; 4) Sweet Little Rock & Roller; 5) Anthony Boy; 6) Johnny B. Goode; 7) Little Queenie; 8) Jo Jo Gunne; 9) Roll Over Beethoven; 10) Around And Around; 11) Hey Pedro; 12) Blues for Hawaiians

Berry Is On Top videreførte Chess Records’ praksis med å samle utgitte singler på LP. Som med de to foregående platene, var dette en strategi fra brødrene Leonard og Phil Chess, som også produserte alt Chuck Berry ga ut på Chess, for å selge den samme musikken flere ganger. Til deres forsvar må det sies at metoden var bransjestandard i 1950-årene, da det først og fremst var singlene som genererte inntekter. Først et tiår senere begynte albumformatet for alvor å overta som den dominerende salgskanalen i populærmusikken.

Flesteparten av låtene på Berry Is On Top var fra 1958 og 1959, altså perioden etter One Dozen Berrys. Unntakene var Maybellene og Roll Over Beethoven, to av Berrys tidligste og mest ikoniske låter, som overraskende nok ikke var inkludert på de to første albumene. De dukket imidlertid opp på Rock, Rock, Rock! som var Chess’ første LP og lydsporet til filmen med samme navn. Dermed ble disse klassikerne gitt ut for tredje gang i løpet av bare noen få år. Maybellene, Roll Over Beethoven, Johnny B. Goode og Carol var de største slagerne på albumet. Til tross for at Berry allerede var en etablert stjerne, begynte det å tynnes ut i listetoppene utover i 1958 og 1959. Riktignok fikk han en tiendeplass med julesingelen Run Rudolph Run i desember 1958, men verken Jo Jo Gunne, Sweet Little Rock & Roller, Anthony Boy, Almost Grown eller Little Queenie nådde topp 30. Han skulle faktisk ikke få en ny plassering på topp 30 før i februar 1964. Det skal nevnes at Berry satt i fengsel i deler av denne perioden, men den kommersielle utviklingen pekte uansett feil vei.

Kunstnerisk sett var det derimot lite å utsette. Berry Is On Top er en av de mest eksplosive samlingene rock & roll som noensinne er presset på LP. Til tross for at kun én låt var ny, fremstår platen som en kraftfull og konsis reise gjennom rockens formative år. Maybellene, Roll Over Beethoven, Johnny B. Goode, Carol, Around and Around og Little Queenie er ikke bare klassikere – de er selve grunnfjellet i moderne popmusikk. Mange har nok hørt disse låtene mer enn godt er, og utallige traurige versjoner – særlig av Roll Over Beethoven og Johnny B. Goode – har slitt på nervene. Men gi originalene en nytt lytt med åpne ører, og du vil bli slått i bakken. Johnny B. Goode fortalte historien om fattiggutten som spilte gitar «just like a ringing bell» og drømte om å bli noe stort. Berry understreket denne lengselen med en glødende, 30 sekunders gitarsolo, som et konsentrert uttrykk for vilje og visjon.

Låtene hans bød på tekstlinjer som brant seg fast i rockehistorien, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Paul McCartney kalte Berry en av Amerikas største poeter. Han skrev om tenåringenes hverdag med presisjon, selv om han selv nærmet seg 40 år. Han ba Beethoven trå til side: «Roll over Beethoven / And dig these rhythm and blues». I Sweet Little Rock & Roller var hovedpersonen bare ni år gammel, men: «All dressed up like a downtown Christmas tree / Dancin’ and hummin’ a rock-roll melody». Little Queenie var «Looking like a model / On the cover of a magazine / She’s too cute to be a minute over seventeen». Og i Maybellene ble bilkappkjøring effektiv kamuflasje for et lidenskapelig møte. Det kan fremstå klisjéfylt i dag, men dette var formelen som popmusikken ble bygget på. Carol og Around and Around fikk nytt liv da The Rolling Stones kastet seg over dem i starten av sin karriere, og de britiske guttungene gjorde ikke skam på dem.

De ti første låtene på Berry Is On Top er alle klassikere, støpt i Berrys særegne blanding av country, blues og rock & roll, båret av en urokkelig sans for fengende refrenger og hverdagslige, men poetiske tekster. Bandet besto av kjente fjes fra tidligere innspillinger, med innslag fra Bo Diddley og The Moonglows. Det låt rått og uimotståelig vitalt. The Moonglows løftet Almost Grown med sine harmonier, og Bo Diddley var – vel, Bo Diddley. Mer trengtes ikke. At Hey Pedro er en lettbeint bagatell og Blues for Hawaiians en avslappet instrumental, svekker ikke helheten. Berry Is On Top står som en bauta i rockens historie og oppsummerer essensen av sjangeren i løpet av én eneste energisk og epokeskapende halvtime.

Rating: 10/10