Chuck Berry – On Stage (Chess LP, 1963)

1) Maybellene; 2) Memphis, Tennessee; 3) Surfin’ Steel; 4) Rockin’ on the Railroad» (Let It Rock); 5) Go, Go, Go; 6) Brown Eyed Handsome Man; 7) Still Got the Blues; 8) Surfin USA (Sweet Little Sixteen); 9) Jaguar and Thunderbird; 10) I Just Want to Make Love to You; 11) All Aboard; 13) Trick or Treat; 14) The Man and the Donkey

Med Chuck Berry ute av spill og bak murene måtte Chess Records ty til velkjente triks for å holde artisten sin i publikums søkelys. I februar 1962 fikk de den lyse ideen å samle et knippe av mannens mest kjente sanger og gi dem ut på LP under navnet Chuck Berry Twist. Det var et forsøk på å ri på bølgen av populariteten rundt dansefenomenet “The Twist”. Berry var imidlertid ingen Chubby Checker, og ingen av hans låter passet spesielt godt til å danse The Twist til – verken Roll Over Beethoven, Around and Around, Maybellene eller noen av de andre klassikerne. Helt mislykket var ikke forsøket. Selv om platen ikke gjorde seg gjeldende på salgslistene i USA, nådde den en respektabel 12. plass i Storbritannia.

Det var først med neste påfunn at Berry dukket opp på albumlistene i hjemlandet. Chuck Berry On Stage ble hans første album som noensinne kom inn på Billboard-listene, hvor den nådde en 29. plass. I Storbritannia fortsatte suksessen, med en 6. plass. At On Stage faktisk ikke var et konsertalbum, brydde nok ikke brødrene Chess seg nevneverdig om.

Ifølge plateomslaget stammet opptakene fra en konsert i The Tivoli Theater i Chicago, men i virkeligheten var det snakk om studioinnspillinger som i etterkant hadde blitt pålagt “konsertstemning”. Man hadde funnet frem opptak av hylende ungdommer, som var like entusiastiske enten det var snakk om sakte blues eller høyenergisk rock & roll. Resultatet ble merkelig og tidvis pinlig. Hvor sannsynlig var det at unge jenter skulle hyle i ekstase av en mann i trettiårene som fremførte elektrisk blues? At det var god stemning under Maybellene og Memphis, Tennessee var derimot mer forståelig.

Påleggene var riktignok ikke like ødeleggende som de man finner på Live (1968) med 13th Floor Elevators – et album som nærmest er uutholdelig å høre på – men det fantes heller ingen god grunn til å bruke tid på On Stage. De opprinnelige studioversjonene, uten overdrevne publikumslyder, var åpenbart å foretrekke. For samlere og komplettister var det derimot andre hensyn å ta. Albumet inneholdt nemlig fem spor som ikke tidligere hadde vært tilgjengelige. Det gjaldt All Aboard, Trick Or Treat, I Just Want To Make Love To You, Still Got The Blues og en alternativ versjon av Brown-Eyed Handsome Man. I tillegg var Sweet Little Sixteen omdøpt til Surfin’ USA – trolig et lite stikk til The Beach Boys, som hadde lånt melodien, endret teksten og fått en stor hit. All Aboard var en klassisk tog-låt, komplett med damptoglyder og passasjerer som kom ombord på ulike stasjoner. Melodien var på det jevne; typisk Berry-bluesrock. Trick Or Treat var en sjarmerende rocker med doo-wop-elementer og tydelige referanser til 1950-tallspop. Berry gjorde også en helt grei versjon av Willie Dixons I Just Want To Make Love To You, uten å gjøre den til sin egen. Den låten tilhører for alltid Muddy Waters. Still Got The Blues var mer umiskjennelig Berry, uten å nå hans største høyder.

Chuck Berry On Stage var et tvilsomt prosjekt, men inneholdt som sagt enkelte godbiter for de spesielt interesserte. For de fleste lyttere var det imidlertid liten grunn til å bruke tid på platen.

Rating: 5/10