Focus – At The Rainbow (Imperial LP, 1973)

1) Focus III; 2) Answers? Questions! Questions? Answers!; 3) Focus II; 4) Eruption (Excerpt); 5) Hocus Pocus; 6) Sylvia; 7) Hocus Pocus (Reprise)

Etter Focus III sluttet trommeslager Pierre van der Linden i Focus. Han ble med broren Rick van der Linden i hans nye band, Trace. Rick hadde vært et sentralt medlem i Ekseption siden 1967, men sluttet for å konsentrere seg om Trace, som var en trio inspirert av blant andre Emerson, Lake & Palmer. Da Pierre forsvant, var det slutt for den mest klassiske besetningen av Focus.

Den mest klassiske Focusbesetningen – van der Leer, Akkerman, van der Linden og Ruiter – ble godt dokumentert også fra scenen. I januar 1973 kringkastet BBC radio en konsert fra bandets UK-turné. Konserten ble senere tilgjengelig i boksen 50 Years Anthology 1970–1976. BBC fulgte opp med å filme to konserter Focus holdt på London Rainbow Theatre 4. og 5. mai samme år. Disse ble tatt opp med Mike Vernon som produsent. Filmen ble vist blant annet på BBC og er også å finne i den nevnte samleboksen. Opptakene var gode å ty til for band og plateselskap, etter at de hadde avbrutt innspillingen av et nytt studioalbum på grunn av en forestående USA-turné. Høsten 1973 var det dermed klart for et konsertalbum, som både sørget for å holde Focus i publikums bevissthet og – aller viktigst – dokumenterte hvilket fenomenalt liveband de fire nederlenderne var. Vernon valgte ut og mikset sammen det beste materialet fra de to kveldene. Han har senere fortalt at bandet hadde levert bedre konserter enn disse i London, men la til at de aldri var mindre enn formidable. Det var lett å være enig i. At The Rainbow var et sterkt konsertalbum, fullstendig fritt for unødvendige eksesser og meningsløse soloer. For en gangs skyld var det faktisk mulig å ønske seg mer. En enkelt LP med en samlet spilletid på 42 minutter var snaut.

Det er mulig Focus leverte enda bedre konserter andre steder, men det var ingenting å utsette på det de presterte på At The Rainbow. De spilte et utvalg av sitt beste materiale, levert med energi og innlevelse. Bandet lente seg på sine formidable evner som musikere – det var få innen den progressive rocken som kunne matche dem – og det låt både presist og ledig, spilt med eleganse.

Platen inneholdt låter fra Focus III (Focus III, Answers? Questions! Questions? Answers! og Sylvia), en forkortet utgave av Eruption, samt to versjoner av Hocus Pocus. Mye av materialet ble fremført med respekt for studioversjonene, men alltid med variasjoner og utspill, særlig fra Akkerman, som sjelden spilte en solo på samme måte to ganger. Den lange versjonen av Hocus Pocus var et unntak, for her tok de virkelig sats og dro opp tempo og temperatur til uante høyder. I løpet av de 13 minuttene med Hocus Pocus – Sylvia – Hocus Pocus (Reprise) nærmet de seg hardrockens intensitet, uten et øyeblikk å miste eleganse og finesse. Mye pent er sagt om Akkerman og van der Leer, og alt er vel fortjent, men Focus hadde også en formidabel rytmeseksjon i Ruiter og van der Linden.

Rating: 8/10