The Beach Boys – Surfin’ Safari (Capitol LP, 1962)

1) Surfin’ Safari; 2) County Fair; 3) Ten Little Indians; 4) Chug-A-Lug; 5) Little Girl (You’re My Miss America); 6) 409; 7) Surfin’; 8) Heads You Win – Tails I Lose; 9) Summertime Blues; 10) Cuckoo Clock; 11) Moon Dawg; 12) The Shift

Da The Beach Boys platedebuterte med singelen Surfin’ i november 1961, var det starten på en mer enn seksti år lang karriere som skulle inneholde mer drama og mørke enn det nesten var mulig å forestille seg. En dominerende, voldelig far, store rusproblemer, geniet Brian Wilson, alvorlige mentale lidelser, dødsfall, samrøre med Charles Manson, endeløse krangler og rettssaker samt kommersielle opp- og nedturer var noen av elementene i en historie som får de fleste fortellinger uansett sjanger til å blekne. Den voldsomme avstanden mellom den solfylte musikken på den ene siden og det enorme mørket som omga bandet i perioder, gjorde historien enda sterkere.

The Beach Boys ble stiftet av de tre brødrene Brian (sang, bass, tangenter), Carl (sang, gitar, tangenter) og Dennis Wilson (sang, trommer, tangenter) fra Hawthorne, California, sammen med fetteren Mike Love (sang, saksofon) og kompisen Al Jardine (sang, gitar, bass). Denne besetningen holdt sammen til 1965, med unntak av en kort periode hvor David Marks erstattet Jardine i 1962–63. I 1965 kom Bruce Johnston (sang, gitar, tangenter) inn. Allerede i 1964 hadde Brian Wilson fått nok av turnélivet og sluttet å opptre. Han forble likevel aktiv som låtskriver, produsent og musiker for bandet. Brian Wilson står igjen som et av de største geniene i amerikansk musikk, med en unik evne til å komponere og arrangere sanger, som resulterte i noen av pophistoriens største øyeblikk.

Etter utgivelsen av Surfin’, som nådde 75. plass i USA, signerte The Beach Boys med Capitol, og med det gikk startskuddet for en nærmest grenseløs plateproduksjon; De ga ut hele 11 album (inkludert ett konsertopptak) og 17 singler mellom oktober 1962 og november 1965.

The Beach Boys ble selve inkarnasjonen av popmusikk fra California – en blanding av pop, surf, doo wop og rock & roll som definerte den ungdommelige vestkyststilen. The Beach Boys’ musikk lå likevel et godt stykke unna den rendyrkede, instrumentale surfrocken, og hadde flere inspirasjonskilder. Det var Dennis Wilson som kom opp med ideen om at de burde satse på surfing som image, fordi «alle» ville identifisere seg med de kule surferne. Så sagt, så gjort. Brian Wilson og Mike Love skrev Surfin’, som ble fulgt opp av Surfin’ Safari, deres gjennombrudd, med 14. plass i USA. Våre svenske naboer var oppsiktsvekkende tidlig ute og kjøpte Surfin’ Safari helt til 1. plass – før resten av verden i det hele tatt var klar over fenomenet. Debutalbumet med samme tittel fulgte opp suksessen og nådde 32. plass i USA.

Brian Wilson var allerede på debutalbumet den dominerende kraften. Han komponerte alle de åtte originallåtene, sammen med Gary Usher og/eller Mike Love, og stod også for arrangering og produksjon. Nick Venet ble oppført som produsent, men i praksis var det Wilson som bestemte og gjorde mesteparten av jobben. Det betydde ikke at Wilsons geni var fullt utviklet på dette tidspunktet. De to nevnte singlene var de beste låtene. De andre originalsangene var mye blekere, og produksjonen og lydbildet var temmelig tamt og preget av tidens trender. Heller ikke de tre coverversjonene imponerte, deriblant en blodfattig utgave av Summertime Blues. Det låt mer eller mindre som en typisk kommersiell pop-produksjon à la 1962 – en periode i pop- og rockehistorien med mye polert og intetsigende pap, selv om det naturligvis fantes unntak. Rock & roll var erklært død, og The Beatles og Bob Dylan hadde ennå ikke gjenoppfunnet rocken.

I motsetning til mange andre artister på den tiden spilte The Beach Boys selv i studio. De var også så smått i gang med å utvikle sine karakteristiske vokalharmonier – harmonier som skulle bli et av deres aller sterkeste kjennetegn og en viktig grunn til deres historiske betydning, sammen med Brian Wilsons låtskriving. Det faktum at de spilte, produserte og komponerte selv, gjorde The Beach Boys til foregangsmenn og nærmest unike i 1962. Det gjør Surfin’ Safari til et interessant og viktig historisk dokument over hvordan The Beach Boys faktisk hørtes ut den gangen, tilbake i 1962.

Rating: 5/10