Chuck Berry – Chuck Berry In London (Chess LP, 1965)

1) My Little Love-Light; 2) She Once Was Mine; 3) After It’s Over; 4) I Got a Booking; 5) Night Beat; 6) His Daughter Caroline; 7) You Came a Long Way from St Louis; 8) St. Louis Blues; 9) Jamaica Farewell; 10) Dear Dad; 11) Butterscotch; 12) The Song of My Love; 13) Why Should We End This Way; 14) I Want to Be Your Driver

Chuck Berry hadde et godt grep om publikum i Storbritannia, og i januar 1965 spilte han så gar inn musikk på britisk jord. Det var første gang Berry ble festet til tape utenfor USA. Han engasjerte den britiske The 5 Dimensions, som var en typisk britisk R & B – gruppe, og kunne telle Rod Stewart blant medlemmene i sine første år. De ga ut en flere singler på sekstitallet, men fikk aldri laget et fullt album. De fungerte riktignok som backingband for vokalist Jimmy Powell på hans to soloalbum, tidlig på 70-tallet. Selv om de aldri fikk gitt ut et eget album, fikk The 5 Dimensions altså muligheten til å spille med selveste Berry. De kompet ham både på turné og i studio. De var backingbandet hans på en pakketurné i Storbritannia tidlig i 1965, og fikk også anledning til å spille egne sett som en av oppvarmingsgruppene, sammen med blant andre The Moody Blues, Graham Bond Organization, Long John Baldry og Winston G. I tillegg var de med Berry i studio ved to anledninger i januar 1965, i Pye Studios i London. Sammen spilte de inn åtte låter som ble med på Chuck Berry in London. De resterende fem sporene på platen ble spilt inn i desember 1964 med Jules Blattner Group i Chicago. I tillegg ble instrumentale Night Beat, opprinnelig innspilt i 1957, tatt med.

De unge engelske musikerne gjorde seg ikke bort, og det var vanskelig å høre forskjell på opptakene fra London og Chicago. Begge sett med låter inneholdt en blanding av rock & roll og blues, med et visst overtak til sistnevnte. Berrys kommersielle storhetstid var i ferd med å ebbe ut, til tross for at tenåringer verden over fremdeles kvernet ut versjoner av sangene hans fra garasjer og kjellere. Den eneste singelen fra Chuck Berry in London var Dear Dad, som ble hans siste listeplassering før han igjen toppet listene i 1972 med novelty-hiten My Ding-a-Ling.

Berry lot seg ikke stoppe av sviktende singelsalg, og hadde med seg elleve egne sanger på albumet, supplert med tre coverlåter. De beste sporene var de rene rock & roll-låtene. Dear Dad var en solid rocker, og fikk selskap av friske, nye Berry-låter som den livlige My Little Love-Light, poprockeren You Came A Long Way From St. Louis, og ikke minst knallsterke I Want to Be Your Driver, som var noe av det saftigste Berry hadde levert på mange år.

Blueslåtene var mer på det jevne. Berry hadde tidligere bevist at han kunne levere solid Chicagoblues, men her hadde han ikke stort nytt å komme med, annet enn å bekrefte det vi allerede visste. Blant de beste i denne kategorien var She Once Was Mine og den sløye, instrumentale Night Beat, hvor Berrys gitartone var rufsete og sofistikert samtidig. Berry hadde som vanlig med en karibisk-inspirert låt, en stil han, med unntak av Havana Moon, aldri helt fikk grep om. Heller ikke Jamaica Farewell overbeviste, og den havnet i bunnsjiktet sammen med den ulidelig sentimentale His Daughter Caroline, om en far som gifter bort datteren sin. Disse to var de eneste skikkelige bommertene på platen, og selv om resten var ujevnt, var det nok god musikk å finne til at den fortjener en plass i samlingen til alle som liker Chuck Berry.

Rating: 7/10