Conception – The Last Sunset (CSF Records, cd 1991)

1) Prevision; 2) Building a Force; 3) War of Hate; 4) Bowed Down with Sorrow; 5) Fairy’s Dance; 6) Another World; 7) Elegy; 8) The Last Sunset; 9) Live to Survive; 10) Among the Gods

Conception ble stiftet på Raufoss i 1989 og holdt sammen frem til 1997. I løpet av disse årene ga bandet ut fire album, før de tok en lengre pause og kom tilbake med sitt femte i 2020.

Opprinnelsen til bandet kan spores tilbake til da gitarist Tore Østby slo seg sammen med tre unge musikere i et hobbyband som spilte coverversjoner av metal-låter. Etter flere utskiftninger i besetningen og ditto navneendringer, endte gjengen opp som Conception. De spilte inn to demoer i 1990 med hjelp av produsent og tekniker Nils Harald Mæhlum, før de slapp debutalbumet The Last Sunset i desember 1991.

Conception spilte inn debuten i hjemlige omgivelser i Gjøvik Lydstudio. De produserte selv, sammen med Mæhlum. Bandet bestod da av Roy Khan (Roy Sætre Khantatat) (sang), Tore Østby (gitar), Ingar Amlien (bass og kor) og Arve Heimdal (trommer). De fire fikk hjelp av Hans Christian Gjestvang på keyboards. Østby komponerte all musikken, bortsett fra én låt som han skrev sammen med Khan. Flere av sangene hadde vært med dem en stund, og tidligere vokalist Dag Østby var kreditert som tekstforfatter på flere spor. The Last Sunset ble opprinnelig gitt ut på eget selskap, men ble relansert av Noise Records i 1994.

Allerede på debuten fremstod Conception som et «definert» band, med velutviklede låter, solide arrangementer og god musisering. Khan, som var skolert som operasanger, hadde en kraftfull og ren stemme som bar vokalmelodiene uten anstrengelser. Han tilpasset uttrykket etter stemningen i musikken, og benyttet passende doser med toner i det høye registeret. At han bommet litt med det sjeldne innslaget av grov vokal i Another World får tilskrives eksperimentvilje. Han unngikk stort sett å bli pompøs og melodramatisk. Det samme gjaldt Østby, som allerede som 19-åring var en fremragende gitarist. Han vekslet mellom tradisjonell metal- og thrash – riffing, samt noe som kunne minne om shredding ala Yngwie Malmsteen. Han inkluderte også elementer av flamenco i spillet sitt – noe som i utgangspunktet virket fremmed og lite passende, men som etter noen lyttinger falt naturlig på plass.

The Last Sunset la seg mellom semi-kommersiell metal, Metallica circa …And Justice for All, og progressiv metal. Resultatet var en underholdende blanding som var spiselig for både for dem som foretrakk mer kommersiell og tradisjonell metal, og for de som søkte et mer progressivt uttrykk. At de faktisk fikk suksess på selveste Norsktoppen med tittelsporet fra debuten, var likevel overraskende, selv om det var snakk om en «pen» låt med innsmigrende vokal fra Khan.

The Last Sunset fikk en tidstypisk produksjon som unngikk mange av åttitallets fallgruver. Den «tørre» lyden av trommer og bass kledde Østbys presise gitarspill og Khans sang. Låtmaterialet var noe ujevnt, og enkelte spor falt ned i, om ikke det middelmådige, så i hvert fall generisk metal. Helhetsinntrykket ble imidlertid løftet av noen sterke enkeltlåter, – som brutale Building a Force, flamencoinspirerte War of Hate og ikke minst den seige, melankolske Bowed Down with Sorrow. Sistnevnte er en klassiker i norsk metal – hver dag hele uken.

Rating: 7/10